Høstbesøk til en del av kvalpene

På vår lange høst-tur benyttet vi selvsagt anledningen å besøke kvalpene og de lykkelige eierne. Det var besøk som vi satte pris på og som faktisk Embla reagerte positivt på. Det som er veldig bra er at alle de nye kvithund-eierne er elgjegre og noen jakter også på annet.

Vi hadde besøk av Asbjørn Hansen, fruen og Aiki før vi dro. Foto av Aiki er tatt av Reidulf Halvorsen:

















Først ut var fam. Paulsen i Salangen som har kvalpen Ask. Den eneste hannhunden i kullet hadde utviklet seg flott - det blir spennede å se fortsettelsen.:
















Neste besøk var hos fam. Berntsen og Kelsi i Bardu. Kelsi har utviklet seg veldig bra og det var flott å se en glad og lykkelig hund.:














Og 3. stopp på turen var nesten så langt nord og øst vi kan komme i Norge, men dessto ikke mindre hyggelig. Det er verd turen og flott natur. Besøket hos fam. Harila og Reiersen var trivelig og Diwa hadde også blitt en fin unghund.




Så satte vi kursen sør-over og vi rakk en stopp for en prat med Mona og Ellen som har en del av æren for det gode resultatet! Trivelig prat. Så gikk turen til Katrine og Ole i Varntresk. En spennende tur til Hattfjelldal før ekspedisjonen endte på en gård opp mot svenskegrensen. Et flott tur som vi gjerne tar igjen. Her hadde Raya fått et flott hjem, sammen med 2 barn og 2 voksne og ikke minst et flott jaktterreng.




Etter Varntresk var ikke turen lang til Korgen og fam. Rønning. De hadde en 9 år kvithund fra før av og det som imponerte oss da vi kom var at hundene var løse selv om de bodde i et felt. Vi er vante til at Embla går løs her hjemme, men vår nærmeste nabo er jo km. unna. Tikka har utviklet seg flott og det rapportes om en fin jakt.















Det som gjenstår er en tur for å besøke Lita og familie, noe som vi håper vi kan gjennomføres med det første.

Løpetid igjen....

Nå er "heldigvis" Embla kommet i løpetid igjen. Heldigvis på grunn av at da er det unnagjort til jakta starter. Vi får trenet litt til tross for travle tider.

Men det ser ut som Embla også ønsker ferie, for hun er veldig rolig selv om løpetiden er her. Men det passer oss bra, for om en uke tar vi Embla med oss og drar. Håper vi treffer flere av dere hvithund-folk på vår veg..

Alle kvalpene har fått nye hjem

Så var en spennende periode over for Embla og oss. Det har vært en arbeidssom periode, men samtidig veldig givende og lærerik. Helt fantastisk hvordan dyr og naturen er innrettet. Det var flott å følge med fra fødselen, utviklingen og veksten hos disse kvite.

Nå er en ny periode i gang for kvalpene som har fått heim fra Vestre-Jakobselv i nordøst til Korgen og Hattfjelldal i sør.

Diwa kom til May Britt Harila og Svein Reiersen i Vestre-Jakobselv

Kelsi ble hentet av familien til Jan Viktor Berntsen, Bardu

Her er det to "nye" lekekamerater som møtes.

Ask, den eneste hann etter Embla, havnet hos fam. Karl A. Paulsen som erfarne kvithund-eiere. Og for noen få dager siden fikk jeg telefon fra Karl at nå hadde Ask vært med på sin første felling. Det var en elg som var blitt påkjørt som han fikk oppleve skudd og opp på elgen bar det.

Ask og Karl A. Paulsen.







Ask og "matmor".









Aiki er den som bor nærmest oss hos Asbjørn Hansen, Maurnes

Tikka bor hos Thore Rønning og familien i Korgen sør i Nordland. De hadde en 9 år gammel kvithund-tispe fra før.
















Raja havnet i mitt gamle jaktområde, Hattfjelldal sør i Nordland, hos Katrine Moberget og familien














Lita (vår største kvalp) skal bli elg- og gaupejeger sammen med Ernst-Ketil Eriksen, Skånland

Vi har god kontakt med de fleste kvalpekjøperne og skal faktisk å besøke noen av de i løpet av ferien. Dette ser vi fram til og er spente på utviklingen. Vi har anbefalt de som ikke er med å melde seg inn i http://www.vitalghund.se/sva/medlemsskap.html og delta i facebook-gruppa

http://www.facebook.com/s.php?q=asbj%C3%B8rn+hansen&k=100000020&init=ffs#/group.php?gid=226990060136&ref=ts

Embla gir Lita og Tikka en siste sup......

Nå nyter "matmor" og Embla late dager i Raftsundet....

Så var kvalpene 6 uker

Her "nyter" Embla strandlivet med sine 7 små. Hun begynner etter hvert å få en jobb når det gjelder å holde styr på alle sammen. Det er artig å se hvordan hundemor oppdrar sine barn med å ta munnen over hele hode når det er nødvendig med å roe de litt ned. Men hun er veldig tålmodig og kvalpene elsker å dra henne i halen.






Tidlig en morgen kom Embla med en stor og "saftig våinn" og serverte kvalpene. Da ble det liv i leiren. Jakten var i full gang og her er en de stolte jegerne. Det er ikke vanskelig å se at instinktene er på plass.

Tiden går fort med 7 livlige kvalper rundt seg. Vi har hatt besøk av flere framtidige kvalpe-eiere og det er fin å vite at kvalpene får det bra. Så langt er vi strålende fornøyd med de framtidige hjemmene. Og navn har noen fått - Tikka, Diwa og Kelsi.

Kvalpene utvikler seg raskt, men det er vanskelig å se noen forskjell på de. De er allerede veldig oppmerksom og kommer løpende i mot oss når vi klapper i hendene til de. De er så opptatt av mor og folk, at det er en fryd å se.

Det er en flott tid å ha kvalper på og de er stort sett ute hele dagen, nå som været har vært så flott. De spiser ute, leker og sover. Det som også er fantastisk er at de stort sett holder seg til de kommer ut, før de "bæsjer". Men noe bløtt blir det fortsatt i kasse. Ute har vi laget en innhengning som de oppholder seg, men får sine daglig turer utenfor. Embla jumper inn og ut av innhengningen alt etter behov.

4 uker gamle

Kvalpene utvikler seg raskt og springer rundt i kasser, leker og bjeffer. De er nå halvveis i sitt liv som et kull før de skal ut i den store verden. Det har vært fint vær her i Raftsundet de siste dagene og det har dermed vært forhold for å ha de ute. Det er fantastisk å se hvordan de utforsker verden sammen med sin mor.

Vi har i tillegg fått en meget god "barnevakt" i Thea, nabojenta, som er innom hver dag hun har fri fra skolen. Hun steller kvalpene og tar med ut på lufting så de får gjort fra seg og luftet seg litt. Thea er veldig flink til dette og hun og Embla er også gode venner.

Kvalpene er nå gått fra barnegrøt til kvalpetørrfór oppbløtt i kefirmelk. Verden utafor kassen er så spennende og nå er det gode sperringer og sikringer som gjelder. Det går også unna på avispapir som de bruker for å tisse på. Men Embla er fortsatt veldig flink til å gjøre rent og stelle kvalpene.

Vi begynte å gi valpene tilleggsfór da de var 3 uker, og da med babygrøt, først en gang om dagen, så økende til 4-5 ganger.

Når valpene er 3 uker, får de som regel sitt første måltid rått kjøtt. Kjøttet må være av god kvalitet og ikke tilsatt salt eller annet krydder. Vi former det til ertestore biter og varmer det i hendene før valpene får smake. Noen synes den nye maten er fantastisk, mens andre spytter den foraktfullt ut. Etter noen dager lærer valpene som regel å spise dette nye rare, og da begynner vi å gi dem 5 måltider i tillegg til tispens melk.

Vi gir valpene tørrfor, som alle spiser med glupende apetitt, oppbløtt med vatn først og så heller vi over kefir. Etterhvert som valpene vokser får de også smake annen mat, men tørrfôret er hele tiden hovedkosten. Når de er 7-8 uker har de allerede 10- doblet vekten sin, det er ikke små mengder mat som skal til for en slik vekst, og til et aktivt valpeliv.

Kvalpene leker mer både med hverandre og med ting, plutselig er det spennende å løpe etter en ball, eller å fange et bukseben - jegeren har våknet.

3 uker gamle

Eneste "hane" i kullet blant 6 søstre.

Nå er kvalpene 3 uker og utviklingen har gått raskt. Nå spiser de litt baby-grøt og tennene begynner å vokse. De slikker i seg babygrøten fra t-fat eller vi bruker også sprøyte som en start. De har nå fått sin første ormekur sammen med Embla.

Embla står delvis og lar kvalpene die, men best av alt er det fortsatt å legge seg rett ut.

Hun klarer ikke å gjøre rent lengre alene, så matmor hjelper til med å legge avis-papir i bunnen av kassen. Den største kvalpen, en tispe, er 1,8 kg nå. Altså er vekta øktmed 1,4 kg de 3 første ukene fra 400 g da den ble født.



















Kvalpene småbjeffer og knurrer, små slåss og sover. Men aktivitetsnivået stiger og Embla beskurer det hele rolig og overbærende. Farten kommer seg også, de er ikke lengre så ustødige i stegene sine. Når vi kommer for å stryke de eller løfte de opp av kassen, logrer de med de små halene sine som begynner å få en liten krøll. Spennende.....

Liv i den lille leiren

Her skal vi forsøke å vise de første aktivitetene i kvalpekassen. Legg merke til at når kvalpen kommer fram til hånda kan du se bevegelser på halen. Det er artig å se at allerede nå reagerer de på aktiviteter utenfor kassen.

De vokser og lager lyder....

Det skjer en flott utvikling i kvalpekassen. De er begynt å stavre seg rundt i kassen, småbjeffer og knurrer. Embla tar dette med knusende ro og dier dem, gjør de rene og forlater nu kassen i lengre perioder. Emblas matlyst er på topp og det ser vi også på kvalpene at de vokser. De tyngste er nå 1,4 kg. Vi har stadig besøk som ønsker å se og noen får selvfølgelig lov å ta kvalpene opp. Det er en viktig miljøtilpasning. Det er artig å se reaksjonen på kvalpene, som allerede nå sanser uvanlig prat og støy.

Vi fikk et tips fra May Britt og Svein i Vadsø om miljøtilpasning som er hentet fra http://www.terrichi.no/om_oss.htm . Dette tror vi er meget viktig; da vi hentet Embla i Sverige ble det en lang kjøretur heim for henne inkl. en overnatting. Hun ble bilsyk og likte ikke bil i flere måneder etter dette. Dermed fikk vi en liten jobb med å få henne til å oppfatte bilturen som noe positivt. Men fortsatt blir hun bilsyk på lengre turer.

Sosialiseringsfasen: Denne fasen varer til valpen er 12-16 uker gammel. Og sosialliseringen fra de 2 tidligere faser videreføres og utvides. Alle valper får erfaring med å være i bur, kjøre bil, vært på veterinærbordet, møtt andre hunder store og små, og andre dyr. Vi er også veldig nøye med at valpemora får ro og trygghet i valpekassa.

Så når valpene er leveringsklare har de fått en best mulig start i livet og er avhengig av at valpekjøper fortsetter det viktige sosialiseringsarbeidet.

I tillegg har vi noen tørkede elgskanker som ligger å venter til at de skal få utfordre seg på når tiden for å boltre seg ute kommer. Slik vinteren er her i Raftsundet akkurat nå, kan det være lenge til. I dag er det norvest sterk kuling og snøkov. Men vi vet jo også at vår og sommer kan komme brått - så det kommer nok i år også.

Vi ønsker at dere som skal ha kvalper etter Embla skal få kvalper som har hatt en best mulig utvikling her hos oss - og håper dermed at kvalpen skal få det best mulig hos dere. Det er også veldig bra hvis dere blir medlemmer i http://www.vitalghund.se/ for dermed kunne bidra til at kvithund-rasen får en best mulig utvikling. Vi har fått en meget nyttig og god oppfølging fra avlsrådet og fra erfarne medlemmer i klubben og takker for det.

Første øyeblikk....

Nå skjer det store framskritt i kvalpekassen. De første kvalpene åpnet øynene i dag og neste kvalp kryper og løfter seg opp på alle fire. Vi er bevisst og bruker ikke blits på foto nå mot kvalpene.

Hvem selger vi kvalper til;

1. Du er jeger og er interessert i å bruke hunden din aktivt

2. Er forberedt på å bruke tid på å trene hunden din til å bli en jakthund

3. Revaksinere kvalpen ved ca. 12 ukers alderen og holde nødvendige intervaller framover

4. HD-røngten mellom 18 - 24 måneder alderen

Hva vi ordner før kvalpen overtas;

1. Kvalpen er vant til foring og er minst 8 uker

2. Veterinærkontroll og -attest

3. ID-merkt og vaksinert

4. Registrert i Norsk Kennelklubb

5. En egen liten perm med attester og stamtavle

6. En lite stykke av teppe fra kvalpekassen

Det er en fantastisk opplevelse å se hvordan Embla og kvalpene utvikler seg i lag. Slik vi oppfatter det er det positivt for Embla å oppleve og erfare og bli mor. Hun er blitt en mer selvsikker hund og viser et stort ansvar.

Den største kvalpen er nå ca. 1 kg og har dermed økt vekten fra 400 gram siden fødselen. Embla bruker masse tid på å holde de rene og det er virkelig fint å se hvor tålmodig hun er med de. Men nå spørs det hvor lenge - om litt begynner de å gå og springe. I tillegg får de tenner snart og da er det ikke lenge for dieperioden er over.

Masse melk og soving

Embla passer fortsatt veldig omsorgsfullt sine 7 små. Selv om hun var med en liten tur ut i dag, vendte hun nesen hjemover ganske raskt.

Kvalpene sutter melk, og det må være kraftig kost, for de legger på seg ca. 50 g pr. dag nå. De har en stor og rund mage, som en viss kar ;-)

Det er tydelig at de får nok mat på grunn av vektøkningen og at de sover lenge og vel mellom hver gang de dier. De sover og ligger litt spredt rundt i kassen, temperaturen i kassen er ca. 19 grader og det ser ut til å være bra både for Embla og kvalpene.

Hadde en trivelig telefonprat med Erik Asklund fra Mosvik. Hans kvithund Zizi fikk kvalper den 6.3. og han har fortsatt 2 hannkvalper igjen som ikke er solgt, mens vi har 2 tisper som enda ikke er solgt. Erik Asklunds telefon er 0047 90118955.

Det er ganske fantastisk å se hvor flott Embla holder kvalpene rene og mater dem. Dette er første kull og naturen er flott laget slik. Om vi tar en kvalp ut av kassen, følger hun nøye med helt til den er på plass igjen i kassen.

Utviklingen er meget bra for Embla og de 7 små

Alt ser ut til å gå bra med Embla og de 7 små kvalpene. Embla er ute av kassen småturer og u for å gjøre fra seg. Hun har løs mage, men det er naturlig etter all etterbyrden hun spiste i seg. Hun var veldig kjapp i så måte. Vi hadde fått det råd om det kom mange, kunne vi ta vare på etterbyrden slik at hun ikke skulle få løs mage. Men Embla var kjappere enn oss.

De nyfødte kvalpene er både døv og blind; øyelokk og ørekanal er helt tett. Hele kvalpenes liv den første tiden styres av enkle reflekser. Noen av disse refleksene er tilstede når kvalpene fødes for så gradvis forsvinne etter hvert som kvalpene utvikler et mer bevisst forhold til tilværelsen. Andre reflekser er lite utviklet ved fødsel, men forsterkes etter hvert som kvalpene vokser.

De nyfødte kvalpene hadde lite spontane bevegelser og trengte stimulering også for å begynne å ta sine første åndedrag. Siden de ble født på normal måte, fikk de en viss stimulering ved at de ble presset gjennom fødselskanalen. Etter det slikket Embla kvalpene kraftig, og bidro derved til å øke respirasjonen.

Temperaturen er 38 grader og Ragni er litt bekymret og følger med. Det som eventuelt kan skje er at det oppstår livmorbetennelse. Før kvalping hadde Embla 37 grader som gikk ned til 36 like før kvalpene kom.
Fagboka sier:

På voksne hunder er normal kroppstemperatur 38 – 39°C. Har hunden temperatur under 37° eller over 40°er det symptom på at noe er galt. Ta temp i endetarmen med digitalterometer. Øretermometer er ikke brukbart på hund. Friske hunder har variabel tempratur på snuten. Den endrer seg mange ganger i døgnet. En hund som er blitt utsatt for kraftig oppvarming (sol - oppvarmet bil) eller har anstrengt seg kraftig fysisk, har høyere kroppstemperatur enn normalt. Temperaturen normaliserer seg etter ca. en times tid. Pesing kan også være uttrykk for stress (psykisk eller fysisk).

Embla har det flott sammen med de små 7

Her er det skikkelig rengjøring - ikke noe tull.

Alt går som vi håper på når det gjelder kullet. De har mye fred og ro. De spiser, sover, småklynker og Embla passer på hver eneste av dem med slikking på magen og i bakenden. Synes vi ser at de vokser for hver gang vi kikker til de. Embla er bare ute noen snarturer og gjør fra seg og ruller seg i snøen. Men hun spiser stort sett ingenting, bare fortsetter med drikking av havresaft.

Når det gjelder "timing" og kjønn er det jo fantastisk. Det er som om Embla og Arkus har "fulgt med i timen". Vi har en bestilling på hannkvalp og resten hunnkvalper; - og hva leverte de - jo nettopp det og i tillegg er det en til overs.....

Vi vet vi skal få innoperert chips og behandlet de små og Embla for spoleorm.

Temperaturmåleren står til høyre i kassen og viser 19 grader. Det ser ut til å være en temp som både Embla og kvalpene trives med.

Embla hadde veldig lyst å bli med på skitur da jeg dro i formiddag, men morsfølelsen var det ikke tvil om....hun viser tydelig at hun er glad og stolt. Ikke lenger en bekymret mor....