Flere tegn på positiv utvikling

Vi leser og snakker med erfarne hundefolk for å få tegn på utviklingen om parringen ble vellykket. Noen forteller at en allerede etter få dager etter paringen vil en kunne se forandringer på tispa. Vi registerer at Embla har meget varierende matlyst; - fra meget stor matlyst til helt å overse delikatesser. Hun virker langt roligere og har en verdighet over seg når hun møter andre hunder. Hun er til og med blitt litt tøffere i lek innendør, noe som hun tidligere har hatt en tendens til å trekke seg fra. Slike tegn tar vi selvfølgelig til inntekt til vårt håp om tegn på at hun skal være drektig.

Andre igjen, blant annet Cecilie Strømstad, skriver at de fleste av hennes tisper hadde spesielle adferdsendringer etter en parring når de var blitt drektige. Hun kunne registere at de sov veldig mye og ble umåtelig kjælne, lå ofte på ryggen og rullet seg og laget noen mjauende lyder. Når det gjaldt appetitt kunne den veksle mellom det hun kaller ulvehunger og matvegring. Noen få tisper hadde også morgen- eller ettermiddagskvalme. Dette stemmer også på Embla, bortsett fra at hun går ikke så langt som å lage mjauende lyder.

Vi har også fått tips om at det er mulig å ta ultralyd etter tre uker og da kan vi også se hvor mange valper eventuelt Embla får. Og en blodprøve etter 3-4 uker drektighet, vil kunne konstantere om Embla er drektig.

Noe annet som er vanlig er at tispa etter bare en uke etter parringen har en gulgrønn utflod. Dette er en renselsesprosess som skjer og som vil gå over av seg selv. Etter som drektigheten utvikler seg vil en se en langt mer sparsom blank eller grålig utflod som tiltar de siste ukene av drektighetstiden. Dette har vi ikke registert på Embla, men nå skal de sies at hun er veldig renslig og slikker seg stadig vekk. Dette gjør hun også gjennom hele løpetiden også.

Men noen sikre tegn har vi ikke enda. Det som altså kan bekrefte dette er blodprøve eller ultralyd. Dette vurderes......

Hadde forresten en flott opplevelse da jeg startet på veg til jobb tidlig i morges. Elgku, kalv og okse like utenfor stuedøra, dessverre litt for mørkt for fotografering.

Søndagstur til Kjerkura

Søndagsturen opp i dalen gikk til Kjerkura - "Finnkjerka". Ikke noen lang tur, men føret var ikke godt. Det var en skarp skarehinne som Embla fikk litt problemer med. Hun kom luntende bak oss i sporet og det passet henne best.

Men temperaturen var mild og helt vindstille og Kjerkura, som mest sannsynlig har en samisk opprinnelse, er et godt mål for en kort tur. Finnkjerka er en steinur som helt i bunnen av dalen har dannet en liten hule. Men det er en fin kvileplass før turen gikk i retur.

Hva skjer?

Ja, hva skjer? Bruker tiden på å holde Embla i sånn noenlunde fin form. Det er viktig etter det vi har lest at hun er i bra kondisjon også fram til at fødselen nærmer seg. I denne perioden vet vi jo ikke enda 100 % om det blir hvalper og i beste fall hvor mange hvalper det eventuelt blir.

Da Embla kom til oss de første dagene skulle vi gi henne en god overgang fra hvalpekullet til å sove alene hos oss. Vi la teppet hennes på soverommet den første natta og hun slo seg til ro her og sov hele natta. Neste natt flyttet vi teppe litt nærmere døra og det gikk også bra. 3. natta flyttet vi teppe utenfor soverommet, og fjernet det meste fra gulvet på soverommet så hun ikke skulle falle for fristelsen. Men en ting glemte vi; en liten bag til Ragni og neste morgen fikk vi et morsom syn - den lille hvalpen hadde rullet seg så fint i sammen på bagen og sov godt der. Men etter hvert fant hun seg godt til rette på det som fortsatt er hennes plass.


Her skal vi etter hvert også sette hvalpekassen (forutsatt at alt....). Vi har fått et godt tips hos Leif-Gøran hvordan han laget sin: Idag har jeg snekra valpekasse til Varga. Kassen er 80cm*120cm*30cm, og har kosteskaft som ligger litt fra veggene og bunnen så hun ikke kan legge seg på valpene. Kosteskaftene er montert slik at de kan fjernes når valpene er blitt store nok og det ikke lenger er noe fare for dette. Oppi kassen har hun fått sin egen dyne, og det så ut som hun slo seg til ro i kassen med det samme. Valpekassen snekret jeg av ferdigkappet hobbyplank og kryssfiner. Sikkert ikke det billigste alternativet, men enkelt og greit. Dere får ha lykke til med svangerskapet og valpene når de kommer, følger spent med.

Drektighetstiden, som varer i ca. 9 uker, er en tid for å gjøre Embla valpeplass klar, det bør også være mulig å ha en kontrollert temperatur. Mange bruker en f.eks. griselampe over valpene den første tiden. Det står i flere bøker at man må passe på slik at ikke tispen blir fet i løpet av drektigheten - vi har også hørt at det tispen legger på seg i begynnelsen av drektigheten, trenger hun mot slutten fordi hun da har et enormt kaloribehov, og liten plass i magen til store mengder mat.....

Det tar som regel 5-6 uker før Embla vil begynne å legge på seg, i denne perioden skal vi mosjonere henne som vanlig, hvis hun er trøtt korter vi litt ned på turene, og presser henne ikke. Det er viktig at hun er i god fysisk form for å klare drektighet og fødsel best mulig. De siste ukene av drektigheten vil noen tisper ta det mer med ro, mens andre synes å være lite hemmet av sin stadig større mave - i alle tilfeller må vi la Embla bestemme tempoet.

Senere i drektigheten, i uke 7 eller 8, har tispen ofte en periode der matlysten er dårlig, den tar seg så ofte opp igjen for så å forsvinne helt ca. et døgn før fødselen starter. vi har fått det råd å gi ekstra godbiter i de periodene i slutten av drektigheten der matlysten er dårlig, dette i form av bokser av det samme valpefôret (som vi har fått råd om å bruke helt fra hun fikk løpetid til hvalpene blir født) eller noe annet som tispen måtte ønske, noen liker forskjellige ting fra dag til dag, så man må bare prøve seg frem. (Fiskekaker, kjøttdeig, kokt lever, kylling, pannekaker o.s.v. er gode tips). Når fødselen nærmer seg, og hun ikke vil ha noe mat, må vi passe på at hun drikker masse. Under fødselen er rådet at vi gir Embla avsilt havresuppe med druesukker og kalk.

Ja, ja det er greit for oss å få så mange gode råd... vi mottar gjerne flere med takk.

Flott vær og fersk skrei

(Tengelfjorden i dag)

I dag var det igjen flott vintervær her i Raftsundet. Per-Kaare hadde hjemmekontor i dag og benyttet en pause til å bli med fruen og Embla på en lang og fin tur. Vi gikk sørover langs Raftsundet til Trongstraumen.




Her møtte vi Tore som bor i nabobygda. Han var ute og luftet sin kelpie. Det er en hannhund og for første gang avviste Embla en hannhund med skikkelig dyp knurring. Og Embla satte seg skikkelig i repekt. Dette er igjen er positiv tegn for oss som stadig kikker etter slike. ("Ragni sa: Det var en selvfølge at han ble avvist, han var jo ikke kvit engang, så..... ;-)

Vi var i går i Laukvika og sikret skrei til lutfisk og tørrfisk til de på to og fire føtter. I tillegg skal vi lage klippfisk til bl.a. baccalaoen.... Så nå er det sikret for et år til..

Informerte kilder får gi beskjed videre til Ingebrigt og fruen at nå kommer det an på tørken utover vinteren og våren om det skal bli godt grunnlag for lutfisk. Akkurat nå er det litt mye frost, men det er meldt midlere og det er bra.

Nye positive tegn

Vi har vært spente på om turen til Arkus og familien hadde vært vellykket. Etter at vi har fått gode råd fra bl.a. Ellinor, ser vi nå positive tegn. Ragni registrerte i formiddag at Embla ble urolig og strakte hals. Og heldigvis var hun like ved utgangsdøren og på trappa spydde Embla og dermed var de første positive signaler at noe er på gang. Vi er dermed fortsatt optimister.

Her skriver Embla selv en hilsen til Ellen:



"Jeg tror det skjer noe inne i magen min, hils Arkus fra meg....:-)"

Positiv utvikling

Embla er i fin form og hadde en flott tur til fjells i helga. Når er løpingen over og det løse og glade liv på gården kan begynne igjen. Hun slipper å slippe halen ned og se helt nedtykket ut når bandet og lenken kom fram. Det er ikke bare positivt å ha løpetid og være hund.

Matlysen er økende nå og etter gode råd skal vi bare la hun spise det hun måtte ha behov for. Om hun legger på seg vil hun få bruk for det senere i perioden når det blir mindre plass for mat i magen (om det begynner å vokse og gro). Men så lang ser det bra ut......

Award og utfordring

Fikk en hyggelig award fra Mona som jeg takker for. Blogg er en flott måte å informere det du måtte ønske, samt en god hjelp til egen hukommelse og ikke minst en effektiv måte å få nye kunnskaper fra andre bloggere på. For meg som er nybegynner både som elghundeier og ikke minst bidra til at Embla får en best mulig tilværelse som kvalpemor.... Jeg skal gi denne awarden videre til 5 blogger og vil starte med å sende den til min lillebror Geirr. Den andre jeg gir awarden til er Slowfood Lofoten. Og får de 3 andre komme etter hvert...

Så fikk jeg en utfordring fra Mona(Gårdslivbloggen): Finn bilde nr 6 i en mappe, og det ble fra den siste bildemappa mi. Da fant jeg et foto som gjenspeiler det allsidige livet gårdsliv egentlig er; her er det inspeksjon på Groeggen av en av ridehestene før den slippes ut i innhengningen. Vi kjørte ca. 200 mil tur og retur for at Embla skulle få møte sin utvalgte. Det var verd det uansett resultat. Etter å ha vokst opp på gård, fikk jeg oppleve noen dager med gårdsliv igjen og det satt tanker tilbake til et godt liv på gården i barndommen. De som kan vokse opp på en gård med forskjellige dyr er priviligerte og lever det gode liv. (PS: Jeg vet at også her finns det masse utfordringer.)

Heime igjen

(Embla og Buffy fikk hilse på hverandre etter at siste akt med Arkus var over)


Så var vi heime igjen etter en flott tur på Groeggen Gård i Sør-Trøndelag. Det var kjempetrivelig og vi ble tatt godt vare på, både Embla og vi. Det var trivelig å bli kjent med Ellen, Mona og Anders. Datteren på gården, Ellen, og Embla ble gode venner...


Groeggen Gård har en beliggenhet som kan ta pusten av en lofotværing og mens vi spiste frokost sammen med vertskapet kom et rådyr og holdt oss med selskap borte på enga.

Resultatet av turen vet vi ikke på en stund, men uansett har vi hatt en fin tur og det var en opplevelse. Tilstanden til Embla etter at vi kom heim, ser lovende ut fortsatt. Det ser ut som det var god "timing", men det vet vi vel ikke sikkert for om ca. 6 uker. Kommentarer for mer erfarne tispeeiere mottas med takk.

(To av de tre hestene på gården)

Stjernetreff?

Andre dag med paret Embla og Arkus i fokus. Embla var veldig ivrig, og for første gang har Embla bedt om få å komme inn i en hundegård. Hun var veldig ivrig etter å få komme igang med det vi hadde kjørt den lange vegen for og Arkus gjorde jobben sin. Etter litt hopping og spretting var akten i gang og det ble gjort grundig jobb. Hele akten gikk som det skulle fra A til Å. Etter prosessen var det to glade fornøyde hunder som ville ha kos og skryt. Arkus er en herlig og flott hund med det typiske gemyttet til kvithunden.

Vi regner med at det blir retur i morgen tidlig for nå er både Embla og matmor fornøyd.

Foto: Mona, Ellen, hundene og Ragni

Embla ankommer Arkus

I går kveld var vi framme hos Arkus og familien, og det var kjærlighet med første snus... Etter å ha kjørt i vel en dag, regnet vi med at Embla ikke var i form til noe kjærlighetsafferer. Men det bar på besøk til Arkus direkte og i hundegården var det full klaff.

Vi har bestemt oss til å være en ekstra da og det er veldig greit å ha god tid. Vi har gått oss en tur på gården til Mona og Anders, og det er virkelig en stas-gård de har. Ut på kvelden skal Embla og Arkus få litt tid for seg selv igjen.

Stamtavle

(Emblas første møte med matmor)

Stamtavle til eventuelle nye kvalper er lagt ut på Emblas sider.

På plass i bilen

Embla er nå reiseklar snart - vi reiser med mottoet "bedre en halv dag for tidlig, enn en halv dag for sent". Så i ettermiddag kjører vi fra Raftsundet og tar sikte på å nå fergen Lødingen - Bognes kl. 1715.

Vi har brukt klubbens erfarne medlemmer for å få litt kunnskap, i og med at dette er første kull kvalper både for Embla og oss. Vi har fått råd når det gjelder fór og kondisjon. Fra løpetiden startet har vi gitt henne ekstra vitaminer (C-flex), kalk og kvalpefór. I tillegg får Embla kulturmelk. Vi har passet på å holde henne i fortsatt god form og når det eventuelt blir noen kvalper i magen hennes har vi fått det råd at vi må fortsatt holde henne i form - men da i hennes eget tempo. Er det noen som har kommentar til dette ?

Mer foto: www.holdal.no/embla