Mona ga oss det råd at hvis vi ønsket en bekreftelse på om Embla var drektig, var det eneste sikre kortet å dra til dyrlegen for blodprøve evt. ultralyd. Siden vi bor et godt stykke fra nærmeste dyrlege har vi bestemt oss for at vi ikke ønsker å belaste Embla med dette, siden hun ikke elsker å kjøre bil.
Vi er stadig på jakt etter andre "sikre tegn." Embla krever stadig mer kos og matlysten varierer fortsatt fra stor til kun å godta delikatesser. Puppene har ikke vokst og magen vil ikke man se noe særlig forskjell på før tispen har gått 2/3 del av svangerskapet så det skjuler de lenge. Men tispen bærer vanlvis valpene høyt, og vi synes Embla er blitt en smule bredere over ryggen.
Vi har også fått det tips at når vi legger handa på magen til hunden vil vi kunne kjenne at det liksom "bobler", men dette kan vi ikke kjenne. Embla er fortsatt fast i magen, og det er normalt når en hund er i normal god form. Hvis en ufaglært person klemmer hardt på ei drektig tispes livmor, så kan fosterblæren ødelegges og fosteret dø! Senere i drektigheten, vil fostrene begynne å vokse. Da vil Embla eventuelt legge på seg enda mer, ha økt appetitt og hun vil etterhvert begynne å sette jur... og belage seg for fødsel. Da må vi som eier være forberedt, på alle måter.
Selv om vi nå er ganske sikre etter alle tegn, er vi ikke hundre prosent. Hunden går i gjennomsnitt drektig i 61 til 65 dager regnet fra første paringsdag. Og nå på førstkommende mandag er 35 dager siden første parring.
Men en ting er i alle fall 100 prosent sikkert - hun er blitt roligere, sover og ligger mye mer enn tidligere.
Akkuat nå er det hjernetrim på den måten at det er forskjellige metoder som må brukes for å finne og få tak i godbiten. Alt fra gjennesteder og få godbiten ut av syltetøyglass osv.