Svensk kvit elghund Embla

Fine rapporter fra to av de nye eierne

2011-09-08T19:01:00.003+02:00

Fra Tana og familien Dahl Andersen får vi veldig gode meldinger og spennende meldinger som viser både god utvikling og ikke minst flott foto av Rosa Mari som til daglig kalles "Lisa".

Mai Bente forteller i en av sine meldinger:

Hei. Rapport fra Tana. Her er eldorado for Lisa. Laksen matfar fisket, likte hun godt. Nå kom svigefar med fersk torsk fra Varangerfjorden. Det var snadder med beinfri avskjær nam nam. Lemenår i Finnmark er det også. Dem er i stor aktivitet kveldstid. Så ved kveldsturen har Lisa nok å ta seg til. Hun vet hun må være kjapp å ta dem, før vi når å stoppe henne. De raskeste tar hun knekken på 3 sek fra hun ser de. Ellers får hun rikelig med lange og kortere turer hver dag. Alle bidrar. Hun går løs nær 100% av tida. Hun er med på alt vi fåretar oss: vedarbeid, rydding, bærtur, potetopptak, turer, bilturer, sløye fisk og snekring m.m Selv 2 dager på kontoret. Der er hun eksemplarisk og får lufteturer også av både matfar og ansatte. De andre dagene har det vært noen hjemme med henne. Bilturer trives hun med. Ormekur har hun fått. Snart er det ny vaksine å få. Hei å hå.

____________________________________________________________

Foto og melding fra eier av "Gul", Roy B. Ness fra Limingen i Nord-Trøndelag:
Hei det går bare bra med oss blir fort bilsyk men ellers ingen problemer

En kvalp igjen sammen med mora

2011-08-22T20:45:00.001+02:00

Vi har heldigvis enda en kvalp igjen og det skal leveres i siste del av måneden når den nye familien kommer fra ferie. Den siste kvalpen som får både vår og Emblas fulle oppmerksomhet er hannkvalpen Blå. Han har nå forlatt livet i kvalpegården og går sammen med moren inn og ut som den vil. Slik vi bor er det ingen fare å ha både Embla og kvalpen løs utenfor. Den er renslig, men siden den ikke lenger er i kvalpekassen må vi jo selvfølgelig være våken.....

Embla gir den oppmerksomhet, men det går mest ut på dressur og det kan se nokså tøft ut til tider, men vi tolker det dit hen at det har sin mening; - lærer å roe ned og la seg undersøke, trener opp selvtiliten til kvalpen og ikke minst hvilke plass den har på rangstigen. Kan det være andre momenter?

Søndag fikk Blå den første turen ut i fjellet og det ble både en god og litt tøff opplevelse. Den fikk seg en svømmetur etter at den plumpet ut i vatnet. Svømme kunne den, men det ble en meget kort og rask svømmetur. Men en erfaring rikere...

Alle kvalpene har nå fått nye og gode hjem

2011-08-21T07:00:00.002+02:00

Det er en spesiell overgang i fra at du har hatt 6 kvalper som vi har gjort alt vi har kunnet for at de skulle få en best mulig start i livet, sørge for at de fikk best mulig mottakelse og videre liv. Vi har også denne gang vært kritisk på hvor Emblas sine søte små skulle havne. Og vi er trygge på at de nå har fått det godt.

Her er Rosa ute på den siste morratur med mora si, før vi setter oss i bilen og kjører mot de nye og spente eierne. Rosa er nybadet og klørne er klippet, Ragni legger vekt på at kvalpene skal være i best mulig forfatning når de forlater oss og detaljene er da viktige. Det er Blå som sier lykke til til Rosa før hun starter på sin reise mot Tana.

Første møte med matmor Mai-Bente Dahl.

Etter en kjøretur som Rosa syntes var alt for lang, møtte vi den nye matmora, Mai-Bente Dahl fra Tana, som ventet spent på det nye familiemedlemmet. Det var et meget positivt bekjentskap og Mai-Bente har jo ni års erfaring med kvithund og hadde meget god peiling på jakt og hundehold. Vi er derfor trygge på at Rosa får en god framtid sammen med en familie som både har erfaring og kunnskap om hvordan en framtidig elgjeger skal behandles. Det blir spennende og etter vår lille kunnskap om kvithunden er Rosa og de andre kvalpene meget lovende. Ser fram til å motta foto fra deg, Tine :) Vi ser også fram til å få rapport fra de enkelte familiene framover.

Når jeg nå sitter å knatter på pc-en er det en kvalp igjen som springer inn og ut som den vil nå, uten å måtte være i den innestengte kvalpegården. Det er Blå som venter på at familien skal komme fra ferie og for vår del er det heldivis ikke før i slutten av måneden. Det blir en litt mykere overgang også for Embla.

Renslige kvalper forlengst...

2011-08-11T07:27:00.000+02:00

Når begynnet det å bli tydelig forskjell på hann- og tispekvalpene i bygning og størrelse. Det er fortsatt en fin utvikling og kvalpene er mye utenfor kvalpegården nå sammen med mora. Hun begynner nå å bli litt lei og det er tydelig at leveringstid begynner å bli den riktige. Kvalpene blir 8 uker kommende tirsdag og det er avtalt levering av 2 på lørdag. Både en vemodig og fin tid. Det er hyggelig å treffe engasjerte kommende kvithund-eiere og kvalpene våre får brae heim. Vi har fortsatt en kvalp igjen, men for min del er det helt ok :)

Det som er overraskende med dette kullet er at allerede for 3 uker siden sluttet de å gjøre fra seg i kvalpekassen som fortsatt er deres nattsted. Bare vi er tidlig nok oppe og tar de med ut i kvalpegården går det aldeles utmerket. Og i kvalpegården har de et hjørne som er "skithjørnet". Veldig bra. Så bare vi passer på å ha de ut etter de har sovet og spist, går det flott. De får en stund inne i stua sammen med Embla og oss på kveldstid før det blir kveld og mørkt. På denne tiden er de rolige og veldig kosen etter en lang dag ute. Det er stort sett fred og ro fram til kl. 06.

Fikk sent i går kveld fra eier, Thore, av første kull en hyggelig melding: "Tikka har tatt spor prøven i kveld 9 poeng a 10. 3 premie på jaktprøven. Det ble en dram etter 1,3 mil i skogen i kveld." Gratulerer så mye til Tikka og Thore.

Et godt råd til dere framtidige kvalpe-eiere

2011-08-08T23:39:00.006+02:00

Et godt råd til dere framtidige kvalpeiere, som kanskje ikke blir sagt så ofte i elghundmiljø. Gi kvalpen og den voksende elghunden deres masse kos og trygghet. Den erfaringen vi har gjort oss er at det blir ikke gitt for mye kos til kvalpen og dette får dere igjen senere med tillit fra elghunden og god kontakt med fører. En hund som er opptatt av å gjøre eierne til lags er også en god elghund.

Vi har sett så mange eksempler på det motsatte og det er veldig ofte mangel på kommunikasjon og tillit mellom eierene og hunden.

Med tillit får dere ikke bare en god elghund, men dere får også en god familie- og turkamerat. Vi har nå kvalpene den siste uka og vi gir hver enkelt av dem kosestunder både på dagen og ikke minst før det er kveld. Da får en og en av dem være i hagen sammen med Embla og oss. På kvelden får en og en være inne i stua og få kos, trygghet og ro. Det er også et godt tips å lære kvalpen at når dere forventer det skal den være rolig. Ta den på fanget, stryk den på brystet og snakk rolig og mye til den. Også når dere er ute i skogen. Når det er pause skal den være rolig til pausen er over. På kvithund-gruppa på Facebook er det en egen "råd og tips" under "diskusjoner" som kanskje kan være til hjelp. https://www.facebook.com/group.php?gid=226990060136

Vi ønsker det beste til dere og kvalpen "vår" som nå skal bli deres.

Nå starter livets lange skole

2011-08-08T20:08:00.006+02:00

Det har vært en nydelig sommer å være kvalp i og i dag var det på strandtur igjen. Det er ikke farlig når stranda ligger 3 meter fra kvalpegården. Her får kvalpene springe rundt, leke fritt og skape erfaringer. Og ikke minst får Embla følge med å gjøre nødvendig korrigeringer.

Rosa Mari i fri utfoldelse - men hun slapp heller
ikke unna med en oppstrekk.

Første time med leksjon i å være rolig og stille

Så er det en time med livet i fjæra


Jada, mamma og læremester, jeg skjønner... kanskje


Siste time i dag var å gjøre det en kvit kvalp hadde lyst til

En vilter ungeflokk

2011-08-02T22:59:00.000+02:00

Kvalpene er nå 6 uker og det er full fart eller brå stopp og søvn. Når vi gir Embla mat og vi vet at hun har fått nok, gir vi henne fersk kjøtt og hun springer ut og hopper inn i kvalpeburet og gir kvalpene dette. Fin trening for kvalpene og de spiser nå ferskt rått kjøtt med stor apetitt.

Før vi tar kvalpene inn på kvelden gir vi de mat som er oppbløtt tørrfor med litt kefirmelk på. Så får de roe seg litt før hele flokken får komme ut og springe fritt omkring. Her benytter også Embla seg av oppdragelse av de viltre krabatene. Hun tar tak i de og holder kjeften over hodet for å roe de ned, så undersøker hun de over hele kroppen ved å småbite de. Når de er ute og springer merker vi også stor forskjell fra den ene kvalpen til den andre. Noen steller Embla enkelt, mens andre må hun slite litt mer med for å få de til å godta behandlingen hennes.

Som ved forrige kull fanger hun vannrotte (vånd) og kommer med inn i kvalpeburet. Heldig at det ikke er så mye av den i år og at både mor og kvalpene har fått ormekuren.

Rosa Mari får besøk av tante Tanya :)

2011-08-01T22:35:00.001+02:00

Nydelige kvalper får også nydelig besøk - her Tanya og den rosa

Den allsidige moderen

2011-08-01T19:19:00.000+02:00

Det er flott å se hvor oppofrende en hundemor er. Steller, mater og oppdrar ungene sine. I tillegg er Embla en allsidig hund som brukes til mange sorter jakt og til å jage sauene og holde de unna gården. Her er noen eksempler på noen sauer som hun jager og holder til jeg får åpnet porten og ut i marka med de. Og ikke minst et kjempegod familiehund og som et "lam" når hun ikke jakter.

Å bli en datanummer i rekken

2011-07-30T22:55:00.000+02:00

Fredag var det tid for å få vaksine, helsekontroll og en datachip i nakken. Alle kvalpene ble "stablet" i bilen sammen med Embla. Det er ca. en time å kjøre til veterinæren og vi var spente på hvordan kvalpene ville like bilturen. Thea var selvfølgelig sammen med oss om den gode kvalpepasseren som hun er.

Kvalpen ble satt i en isoporkasse med avispapir og matte. Men Thea ville gjerne ha en kvalp på fanget. Men det var ikke lange kjøreturen vi hadde for de ble dårlige, men etter litt lufting og strekk på føttene gikk turen flott både fram og i retur.

Dyrlegen bemerket at de var helsemessig i topp stand og overraskende jevn i vekten:

Nr. 1 - Hann - 3300 g - blå
Nr. 2 - H - 3350 g - grønn
Nr. 3 - H - 3350 g - gul
Nr. 4 - Tispe - 2900 g - rosa
Nr. 5 - T - 3250 g - rød
Nr. 6 - T - 3450 g - svart

Sommer besøk

2011-07-30T21:41:00.003+02:00

Kvalpene ble etter hvert populære hos sommergjestene og her er Jon Roar og Julie på besøk. I tillegg til at Thea (12 år) som er så flink å stelle både "gamle mor" og kvalpene. Viktig for pregingen av kvalpene at de blir vant til barn også.

Skjønner vi hverandre ?

Stående buffét

2011-07-27T13:31:00.000+02:00

Embla mater kvalpene fortsatt med ca. 2 timers mellomrom både natt og dag. Hun jumper ut og inn av kvalpegården etter behov og nå er det nesten alltid stående fóring. Det er sikkert ut fra to årsaker; at det skal bli plass for alle og at det også blir mer konfortabelt for henne. De bruker framlabbene til å "grave" og i tillegg har de nå fått skarpe klør som klippes og tenner. Kvalpene får oppbløtt kvalpefór med kefirmelk på 4 ganger for dagen. Så lenge de ikke er sultne leker og sover de. Men med en gang de blir sultne gir de klar beskjed.

Elginteressen blir vekket

2011-07-27T12:20:00.003+02:00

Elginteressen ble skikkelig vekket da det kom inn en elgskank i kvalpegården. Det var en artig opplevelse da de første kvalpene registerte lunkta av elgskanken og de skulle nærme seg den. De snuste ut i været og strakk seg så lang de var mot elgskanken. En kvalp lå helt utstrakt og de nærmet seg forsiktig. Men de gikk faktisk ikke lang tid før de tok tak i skanken og begynte å slite og bite. Dette lover godt for jaktlysta :)

Kommende elgjegre

2011-07-24T23:03:00.001+02:00

Den Røde har næringsvett og er kvalitetsbevisst.

Parringen Keino - Embla er anbefalt og godkjent av avlsrådet.

Hvem selger vi kvalper til;
1. Du er jeger og er interessert i å bruke hunden din aktivt
2. Er forberedt på å bruke tid på å trene hunden din til å bli en jakthund
3. Revaksinere kvalpen ved ca. 12 ukers alderen og holde nødvendige intervaller framover
4. HD-røngten mellom 18 - 24 måneder alderen

Hva vi ordner før kvalpen overtas;
1. Kvalpen er vant til foring og er minst 8 uker
2. Veterinærkontroll og -attest
3. ID-merkt og vaksinert
4. Registrert i Norsk Kennelklubb
5. En egen liten perm med attester og stamtavle
6. En lite stykke av teppe fra kvalpekassen hvis du ønsker det, for at overgangen fra kullet ikke skal bli for stor.
7. Forsikret og forsikringspapirene følger med.

Så hvis du ønsker å kjøpe kvalp på disse premisser er det bare å kontakt oss på tlf. 90776641 eller 91106045. Du kan selvfølgelig bruke epost: per-kaare@holdal.no

God og positiv utvikling

2011-07-24T08:51:00.000+02:00

I disse krisetider for Norge går utviklingen hos kvalpene sin vante gang og framover. De har øket vekten, matmengden og ikke minst aktivitetsnivået. Derfor er det veldig bra å ha laget en kvalpegård utenfor med et krypinn. De er aktive etter å ha diet, spist kvalpefor (Royal Canin) og så er det 10-15 minutter med aktivitet. Når Emble jumper ut av kvalpegården kryper de inn i "hula" si i kvalpegården og sover stort sett til Embla er tilbake. Vi er veldig bevisst på å ikke forstyrre kvalpene når de dier og spiser eller sover.

Den svarte var hvit....

2011-07-20T22:46:00.000+02:00

Her er den Svarte, en flott tispekvalp. Hun var kvit da den ble født, men den kvite tråden kom så bort i den kvite pelsen, så derfor endret vi tråd på den til svart. Dette er en riktig flott kvalp og like tillitsfull som de andre kvalpene. Alle er rolige når vi tar de på fanget og koser med de. Det er viktig i denne fasen at de lærer å være rolig når vi steller de, for allerede nå må klørne klippes og pelsen stelles litt. Men Embla er veldig flink å gjøre resten. Og vi ser at Embla forlanger at de skal være rolige når hun vil det og det er freit å lære dette allerede nå.

Presentasjon av den Røde

2011-07-20T17:34:00.001+02:00

Den Røde er en nydelig tispekvalp og som allerede har funnet sin plass for framtiden. Den skal til faren Keino og til hans familie. Den Røde er en rolig, men bestemt liten kvalp som er veldig interessert i den som skjer rundt seg. Hun er tidlig ute når det skal oppdages nye ting, men samtidig en av de som liker ungene i nabolaget. Den er også lovende på den måte at Hvithundens rolige gemytt vises i og med at den er veldig glad i å bli koset med.

Her er Gul

2011-07-20T16:22:00.001+02:00

Gul var den av hannkvalpene som var minst da den ble født, men den har god matlyst og dermed er den kommet opp i samme tyngde som de øvrige. Gul er en rolig kvalp som liker å bli kjælet med. Den er allerede oppmerksom nå vi kommer forbi kvalpekassen uten å gi lyd fra oss, da bjeffer den med sitt spinkle kvalpemål.

Presentasjon av den Blå

2011-07-20T15:44:00.000+02:00

Den blå er en nydelig hannkvalp som er en riktig tøffing. Den er allerede på jakt i kvalpegården og snuser rundt omkring. Den er ikke den som gir seg i kampen om den beste spiseplassen og som de andre i kullet kommer den springene på de korte bena når vi kommer inn i kvalpegården.

Presentasjon - ho Rosa

2011-07-17T12:11:00.000+02:00

"Rosa" er en tispe og som en del av kullet er hun tøff og kampen om maten vinner hun like mye som de andre. Dette selv om hun er den minste i kullet. Hun har også en del pigmentering. Alle kvalpene, også "Rosa", er kontaktsøkende og liker folk. Vi har heldivis god hjelp fra Thea og Johan, ungdommene i nabolaget, som liker å stelle både Embla og kvalpene. Pregingen er viktig og riktig, og vi stoler på ungdommen.

Presentasjon - "den grønne"

2011-07-16T18:58:00.000+02:00

Vi gjør her en presentasjon av hver kvalp og bruker foreløpig bare fargebandet som navn. Dette selv om de er foreløpig registrert i NKK. Den grønne er en hann og meget flott. Den kommer mot deg når du setter deg på gulvet og logrer allerede med halen sin som har en fin krøll. Den er den hannen som har mest sort pigmentering og er litt sort under labbene. Som du ser av fotoet har den allerede innlært oppstillingen for utstilling :)

Ut i den store verden

2011-07-15T18:17:00.001+02:00

Det ble en lysning i været og det ble forhold for kvalpene å oppleve verden utenfor kassen og ytterdøra. De taklet dette veldig god og gresset i kvalpegården var langt fra så utfordrende som teppet på stuegulvet. De vandret omkring og undersøkte alt det nye med krøllet hale og sikre skritt.

Embla var tålmodig og kvalpene fikk til og med en liten sovestund i friluft. Nå er en ny fase startet og det er å håpe på at været blir slik det skal være på sommeren. Kvalpene spiser nå grøt morgen og kveld, resten av fóringen tar fortsatt Embla seg av.

Thea og Johan er flinke kvalpepassere og steller også godt med Embla.

Kvalpene er 3 uker

2011-07-12T13:18:00.001+02:00

Det er litt mer småbjeffing og syting i kassen for tiden. De går litt ustødig rundt i kassen og har begynt å krølle halen litt. De følger med hva som skjer utenfor kassen sin og om ikke mange dagene skal de få lov til å besøke den store, vide verden utenfor. Det som er første krav i så måte er at det blir et to-sifret tall på gradestokken.

Klørne på kvalpene er klipt for andre gang og grøtspisingen øker. Embla står ofte i kassen når hun dier.

Et ny milepæl er nådd

2011-07-09T10:51:00.003+02:00

Kvalpene er nå2,5 uker og er begynt å forlange mer å spise. Vi rører ut barnegrøt til dem, noe som de spiser med store apetitt. De sover enten ved matfatet eller ved puppen til Embla. Nå er det på tide å legge avispapir i kassen for nå klarer ikke Embla lengre å styre signalet når de skal gjøre fra seg. Tidligere slikket hun de på magen og da gjorde de automatisk fra seg og Embla slikket det i seg. Men nå er det avispapir som reserve og det trengs.

Det er blitt mer lyd i kassen, småknurring og -bjeffing og ikke minst syting når de forlanger mer mat. Det er to kvalper som er bestilt, så de øvrige er dermed ledige på torget.

Embla gjør rent etter grøtspising. Mer om Embla på www.holdal.no/embla
Interesserte kan kontakte oss på epost: per-kaare@holdal.no eller telefon 91106045 eller 90776641.

Kvalpene er 2 uker

2011-07-04T13:05:00.001+02:00

Kvalpene er over den perioden hvor de kun sover og spiser. Nå har de fått opp øynene og begynner å reagere på lyder. Tidligere reagerte de kun på lukt og spesielt når mora kom i nærheten. De har megt god apetitt og har lagt på seg godt og alle veier over 1 kilo nå. Vi er bevisste på å ikke bruke blits rett etter at kvalpene har fått opp øynene, da dette kan skade.

Kvalpene er midlertidig registrert hos NKK og forsikret. De skal den kommende uka få ormekur som mora også får. Kvalpegården utenfor er under bygging og skal være klar når kvalpene kan begynne å være ute. Foreløpig er de så smått begynt å løfte seg opp på føttene, men det er fortsatt mest kravling. Embla er en god mor for kvalpene og gjør de ren og mater de, så det er ikke så mye liv i kvalpekassen enda, men vi vet.....

Veiet og fargelagt

2011-06-21T14:22:00.001+02:00

Kvalpene forsyner seg av matfatet like etter at de er født, og det er fantastisk å se hvordan naturen er innrettet med stor iver kravler de fram til pattene. De legger all sin styrke i når de sparker fra med bakbena for å nå sitt mål.

Kvalpene ble veiet like etter fødselen og påsatt sin fargesnor av ullband som forsiktig er festet rundt den spinkle halsen. Dette av erfaring fra forrige kull. Det er greit å vite fra starten av hvem er hvem. Og nå er følgende fargelagt av Ragnis nøyaktige journalføring:

Nr. 1 - kl. 06.25 - Hann - 400 g - blå
Nr. 2 - kl. 06.40 - H - 410 g - grønn
Nr. 3 - kl. 06.55 - H - 390 g - gul
Nr. 4 - kl. 07.30 - Tispe - 350 g - rosa
Nr. 5 - kl. 09.15 - T - 425 g - rød
Nr. 6 - kl. 10.30 - T - 425 g - svart

6 nydelige hvit elghund-kvalper ønskes velkommen til verden

Hver kvalp sin farge.....

2011-06-21T12:59:00.000+02:00

Embla hadde så vidt fått anledning til å slikke kvalpene rene og fjernet navelsnoren før de ble veid og påsatt fargeband. På fotoet ligger den første tispa som var 350 g og nå er kjent som "Rosa". Først kom det 3 hanner og så 3 jenter. De var omtrent javnstore, men tispene var litt tyngre, 425 g.

Embla fikk også denne gang havresaft etter at hver kvalp, masse havresaft, noe som ble satt stor pris på. Hun har vært en tur ute og da har hun mest sannsynlig fått ut en morkake som ikke kom med kvalpen.

Så var Embla og Keinos kull her

2011-06-21T12:34:00.000+02:00

Embla hadde en helt annen fødsel i sitt andre og siste kull. Hun startet allerede ved 2 tiden på ettermiddagen å bli urolig og gikk mellom, inn og ut og dette pågikk fram til kl. 05.00 og 06.25 på morgenen da første kvalp ble født. En kraftig kar som hun brukte lang tid på å presse ut.

Men da fødselen først var i gang kom de med jevne og ujevne mellomrom. Embla jobbet godt med å fjerne navelstreng osv. Vi fjernet alle morkakene, bortsett fra en som Embla fikk. Forrige kull var hun så rask at vi ikke klarte å lure de unna før hun spiste de. Resultatet ble en veldig, veldig løs mage i en tid etterpå. Den siste og 6 kvalpen kom kl. 10.30. Embla er i tilsynelatende god form og kvalpene ikke minst. De fant spenene hennes straks og tok til seg næring. Dette resulterer i at livmoren trekker seg sammen og alt som skal ut kommer ut.

Bok-lærdom hentet fram igjen

2011-06-20T20:46:00.002+02:00

Fra Emblas besøk i gården til Keino i Nord-Trøndelag

Vi er omtrent like småtrippende som Embla er nå. Derfor har vi brukt tiden til å lese om prosessen en hundefødsel er:

Under blokkingsstadiet blir hunden urolig, vandrer rastløst, legger seg og reiser seg igjen. Den peser og graver på fødeplassen. På dette stadiet kan det komme tykt, seigt slim fra skjeden. Blokkingsstadiet varer normalt fra seks til 12 timer.

Når vannet går, og det kommer blod og vann fra skjeden eller når første fosterblære er synlig i kjønnsåpningen, er fødselen kommet over på utpressingsstadiet. Veene setter inn ved at livmoren trekker seg sammen. Hvalpene kommer gjerne i intervaller fra fem minutter til et par timer. Det hender av og til at en hvalp er død ved fødselen

Sitt hos hunden og hjelp til med hvalpene. Kontroller navlebitingen slik at det ikke bites for nærme hvalpens mage. Det gjelder å hindre blødning fra navlestumpen. Mot slutten av fødselen tar det gjerne lenger tid mellom hver hvalp. Men kontakt dyrlege om det går mer enn fire timer. Tispen roer seg etter siste hvalp.

Ikke la hunden spise all etterbyrden. Den får en voldsom diaré. Pass også på at det følger med en etterbyrd til hver hvalp. Blir etterbyrden liggende inne i tispen, kan det oppstå infeksjonsfare. De første ukene drikker hvalpene kun morsmelk. Det er viktig å passe på at alle får sin del. Etter ca. tre uker begynner moren ofte å kaste opp mat som valpene får. Nå kan spesielt hvalpefór serveres i tillegg til morsmelken.

Ønsker du deg en hvithund-kvalp ?

2011-06-18T17:56:00.002+02:00

Foto fra Emblas første kull

Parringen Keino - Embla er anbefalt og godkjent av avlsrådet.

Hvem selger vi kvalper til;
1. Du er jeger og er interessert i å bruke hunden din aktivt
2. Er forberedt på å bruke tid på å trene hunden din til å bli en jakthund
3. Revaksinere kvalpen ved ca. 12 ukers alderen og holde nødvendige intervaller framover
4. HD-røngten mellom 18 - 24 måneder alderen

Hva vi ordner før kvalpen overtas;
1. Kvalpen er vant til foring og er minst 8 uker
2. Veterinærkontroll og -attest
3. ID-merkt og vaksinert
4. Registrert i Norsk Kennelklubb
5. En egen liten perm med attester og stamtavle
6. En lite stykke av teppe fra kvalpekassen hvis du ønsker det, for at overgangen fra kullet ikke skal bli for stor.

Så hvis du ønsker å kjøpe kvalp på disse premisser er det bare å kontakt oss på tlf. 90776641 eller 91106045. Du kan selvfølgelig bruke epost: per-kaare@holdal.no

Sætertunets Keino - en utmerket elghund

2011-06-18T17:37:00.001+02:00

Bjørn, eier av Keino, er meget fornøyd med sin jakthund og Keino har jo også førstepremiering på jaktprøve som løshund.

Sætertunets Keino blir far

2011-06-14T20:59:00.004+02:00

Sætertunets Keino med reg.nr. 16739/06 har førstepremie som løshund og er også premiert på utstilling. Keino er en flott handhund og nå blir han, hvis alt går fint, far til Emblas kvalper.

Her er video på Facebook av Keino som loser en ung elg. Du må være registrert på Facebook for å se denne video.

Det siste året med Embla

2011-06-14T00:21:00.003+02:00

Under jakta sist hørt hadde Embla mange gode elgarbeid og fikk også bevist at hun er en utmerket sporhund. Vi ble tilkalt fordi en kalv var skadeskutt. Hun ble satt på sporet og fulgte det perfekt og etter en time kunne kalven avlives. Det ble felt 6 elger siste jakta. Embla fungerer utmerket både som løs- og bandhund alt etter hvordan terreng og posteringsmuligheter.

Hun beviste også på Klövsjö-treffet at hun har psyken i orden og oppnådde nest best resultat og beste tispe på permobjørn-testen. I tillegg var hun best på viltsporprøven på samme treffet. I tillegg til å være tøff i skogen er hun en fantastisk hjemmehund. Hvis sauene i nabolaget blir for nærgående får hun beskjed om å jage de og etter hun får farten på sauene kommer hun tilbake som den beste gjeterhunden.

Mer om Embla her:

Embla og Keino lurte oss.....venter kvalper i uke 25.

2011-06-13T21:10:00.001+02:00

Embla på tur i Falkfjorden

Etter anbefaling fra avlsrådet i den Svenska Vita Älghundklubben tok Embla turen til Nord-Trøndelag og Sætertunets Keino. Det ble nesten uke hos den trivelige familien Finanger. Grunnen var at vi ikke registrerte noen vellykket parring i hundegården. Vi prøvde både sent og tidlig, dag etter dag. Nei da, ingen kobling og det førte til at jeg dro til dyrlegen for kanskje var ikke Embla klar enda. Jo, da sa dyrlegen, Embla er på topp i løpetiden.

Da foreslo far til hundeeier, Helge Finanger, at vi skulle forsøke å la de være alene litt. Vi lot da de være alene ca. 30 minutter. Det var da det skjedde, så vi kan si at Keino var av den sjenerte typen og ikke ville ha tilskuere til akten. De er vel kanskje ikke bare trøndere som har det slik.....

Presentasjon av Embla (Lönntorpets Celeste S27808/06):

- har hatt et kull tidligere med flotte kvalper med 1. premier

- er premiert på jaktprøve og BIR på utstilling

- topp jakthund både som løs- og bandhund

- nydelig gemytt

Presentasjon av Sætertunets Keino 16739/08:

- premiert både på utstilling og har 1. premie som løshund

- flott handhund og ypperlig jaktlyst

Etter en tid fikk vi imidlertid se at Embla og Keino hadde klart det på egen hånd. Og det dermed ventes det valper i uke 25. En spennende tid kommer.

Mor Embla på besøk hos sin datter Lita

2011-02-09T11:10:00.003+01:00

Vi var sommeren 2010 en tur innom Trine Elisabeth og Ernst Ketil. Vi var veldig spente på besøket hos den 7. og siste kvalpen for å se utviklingen. Lita var den, til tross navnet, den kvalpen som var desitert størst da den ble født. Lita var blitt en flott hund som hadde en gråhund og en Border Collie som en del av "flokken". Både Trine og Ernst Ketil er jegere og dermed perfekte kvithund-eiere. Lita hadde det veldig bra.

I tillegg til elg, jaktes det også gaupe, så det skal bli spennende å se videre utvikling hos Lita.

Høstbesøk til en del av kvalpene

2009-11-21T17:23:00.016+01:00

På vår lange høst-tur benyttet vi selvsagt anledningen å besøke kvalpene og de lykkelige eierne. Det var besøk som vi satte pris på og som faktisk Embla reagerte positivt på. Det som er veldig bra er at alle de nye kvithund-eierne er elgjegre og noen jakter også på annet.

Vi hadde besøk av Asbjørn Hansen, fruen og Aiki før vi dro. Foto av Aiki er tatt av Reidulf Halvorsen:

Først ut var fam. Paulsen i Salangen som har kvalpen Ask. Den eneste hannhunden i kullet hadde utviklet seg flott - det blir spennede å se fortsettelsen.:

Neste besøk var hos fam. Berntsen og Kelsi i Bardu. Kelsi har utviklet seg veldig bra og det var flott å se en glad og lykkelig hund.:

Og 3. stopp på turen var nesten så langt nord og øst vi kan komme i Norge, men dessto ikke mindre hyggelig. Det er verd turen og flott natur. Besøket hos fam. Harila og Reiersen var trivelig og Diwa hadde også blitt en fin unghund.

Så satte vi kursen sør-over og vi rakk en stopp for en prat med Mona og Ellen som har en del av æren for det gode resultatet! Trivelig prat. Så gikk turen til Katrine og Ole i Varntresk. En spennende tur til Hattfjelldal før ekspedisjonen endte på en gård opp mot svenskegrensen. Et flott tur som vi gjerne tar igjen. Her hadde Raya fått et flott hjem, sammen med 2 barn og 2 voksne og ikke minst et flott jaktterreng.

Etter Varntresk var ikke turen lang til Korgen og fam. Rønning. De hadde en 9 år kvithund fra før av og det som imponerte oss da vi kom var at hundene var løse selv om de bodde i et felt. Vi er vante til at Embla går løs her hjemme, men vår nærmeste nabo er jo km. unna. Tikka har utviklet seg flott og det rapportes om en fin jakt.

Det som gjenstår er en tur for å besøke Lita og familie, noe som vi håper vi kan gjennomføres med det første.

Løpetid igjen....

2009-08-07T21:44:00.000+02:00

Nå er "heldigvis" Embla kommet i løpetid igjen. Heldigvis på grunn av at da er det unnagjort til jakta starter. Vi får trenet litt til tross for travle tider.

Men det ser ut som Embla også ønsker ferie, for hun er veldig rolig selv om løpetiden er her. Men det passer oss bra, for om en uke tar vi Embla med oss og drar. Håper vi treffer flere av dere hvithund-folk på vår veg..

Alle kvalpene har fått nye hjem

2009-07-24T07:19:00.021+02:00

Så var en spennende periode over for Embla og oss. Det har vært en arbeidssom periode, men samtidig veldig givende og lærerik. Helt fantastisk hvordan dyr og naturen er innrettet. Det var flott å følge med fra fødselen, utviklingen og veksten hos disse kvite.

Nå er en ny periode i gang for kvalpene som har fått heim fra Vestre-Jakobselv i nordøst til Korgen og Hattfjelldal i sør.

Diwa kom til May Britt Harila og Svein Reiersen i Vestre-Jakobselv

Kelsi ble hentet av familien til Jan Viktor Berntsen, Bardu

Her er det to "nye" lekekamerater som møtes.

Ask, den eneste hann etter Embla, havnet hos fam. Karl A. Paulsen som erfarne kvithund-eiere. Og for noen få dager siden fikk jeg telefon fra Karl at nå hadde Ask vært med på sin første felling. Det var en elg som var blitt påkjørt som han fikk oppleve skudd og opp på elgen bar det.

Ask og Karl A. Paulsen.

Ask og "matmor".

Aiki er den som bor nærmest oss hos Asbjørn Hansen, Maurnes

Tikka bor hos Thore Rønning og familien i Korgen sør i Nordland. De hadde en 9 år gammel kvithund-tispe fra før.

Raja havnet i mitt gamle jaktområde, Hattfjelldal sør i Nordland, hos Katrine Moberget og familien

Lita (vår største kvalp) skal bli elg- og gaupejeger sammen med Ernst-Ketil Eriksen, Skånland

Vi har god kontakt med de fleste kvalpekjøperne og skal faktisk å besøke noen av de i løpet av ferien. Dette ser vi fram til og er spente på utviklingen. Vi har anbefalt de som ikke er med å melde seg inn i http://www.vitalghund.se/sva/medlemsskap.html og delta i facebook-gruppa

http://www.facebook.com/s.php?q=asbj%C3%B8rn+hansen&k=100000020&init=ffs#/group.php?gid=226990060136&ref=ts

Embla gir Lita og Tikka en siste sup......

Nå nyter "matmor" og Embla late dager i Raftsundet....

Så var kvalpene 6 uker

2009-05-16T15:06:00.008+02:00

Her "nyter" Embla strandlivet med sine 7 små. Hun begynner etter hvert å få en jobb når det gjelder å holde styr på alle sammen. Det er artig å se hvordan hundemor oppdrar sine barn med å ta munnen over hele hode når det er nødvendig med å roe de litt ned. Men hun er veldig tålmodig og kvalpene elsker å dra henne i halen.

Tidlig en morgen kom Embla med en stor og "saftig våinn" og serverte kvalpene. Da ble det liv i leiren. Jakten var i full gang og her er en de stolte jegerne. Det er ikke vanskelig å se at instinktene er på plass.

Tiden går fort med 7 livlige kvalper rundt seg. Vi har hatt besøk av flere framtidige kvalpe-eiere og det er fin å vite at kvalpene får det bra. Så langt er vi strålende fornøyd med de framtidige hjemmene. Og navn har noen fått - Tikka, Diwa og Kelsi.

Kvalpene utvikler seg raskt, men det er vanskelig å se noen forskjell på de. De er allerede veldig oppmerksom og kommer løpende i mot oss når vi klapper i hendene til de. De er så opptatt av mor og folk, at det er en fryd å se.

Det er en flott tid å ha kvalper på og de er stort sett ute hele dagen, nå som været har vært så flott. De spiser ute, leker og sover. Det som også er fantastisk er at de stort sett holder seg til de kommer ut, før de "bæsjer". Men noe bløtt blir det fortsatt i kasse. Ute har vi laget en innhengning som de oppholder seg, men får sine daglig turer utenfor. Embla jumper inn og ut av innhengningen alt etter behov.

4 uker gamle

2009-05-01T11:22:00.008+02:00

Kvalpene utvikler seg raskt og springer rundt i kasser, leker og bjeffer. De er nå halvveis i sitt liv som et kull før de skal ut i den store verden. Det har vært fint vær her i Raftsundet de siste dagene og det har dermed vært forhold for å ha de ute. Det er fantastisk å se hvordan de utforsker verden sammen med sin mor.

Vi har i tillegg fått en meget god "barnevakt" i Thea, nabojenta, som er innom hver dag hun har fri fra skolen. Hun steller kvalpene og tar med ut på lufting så de får gjort fra seg og luftet seg litt. Thea er veldig flink til dette og hun og Embla er også gode venner.

Kvalpene er nå gått fra barnegrøt til kvalpetørrfór oppbløtt i kefirmelk. Verden utafor kassen er så spennende og nå er det gode sperringer og sikringer som gjelder. Det går også unna på avispapir som de bruker for å tisse på. Men Embla er fortsatt veldig flink til å gjøre rent og stelle kvalpene.

Vi begynte å gi valpene tilleggsfór da de var 3 uker, og da med babygrøt, først en gang om dagen, så økende til 4-5 ganger.

Når valpene er 3 uker, får de som regel sitt første måltid rått kjøtt. Kjøttet må være av god kvalitet og ikke tilsatt salt eller annet krydder. Vi former det til ertestore biter og varmer det i hendene før valpene får smake. Noen synes den nye maten er fantastisk, mens andre spytter den foraktfullt ut. Etter noen dager lærer valpene som regel å spise dette nye rare, og da begynner vi å gi dem 5 måltider i tillegg til tispens melk.

Vi gir valpene tørrfor, som alle spiser med glupende apetitt, oppbløtt med vatn først og så heller vi over kefir. Etterhvert som valpene vokser får de også smake annen mat, men tørrfôret er hele tiden hovedkosten. Når de er 7-8 uker har de allerede 10- doblet vekten sin, det er ikke små mengder mat som skal til for en slik vekst, og til et aktivt valpeliv.

Kvalpene leker mer både med hverandre og med ting, plutselig er det spennende å løpe etter en ball, eller å fange et bukseben - jegeren har våknet.

3 uker gamle

2009-04-25T16:06:00.009+02:00

Eneste "hane" i kullet blant 6 søstre.

Nå er kvalpene 3 uker og utviklingen har gått raskt. Nå spiser de litt baby-grøt og tennene begynner å vokse. De slikker i seg babygrøten fra t-fat eller vi bruker også sprøyte som en start. De har nå fått sin første ormekur sammen med Embla.

Embla står delvis og lar kvalpene die, men best av alt er det fortsatt å legge seg rett ut.

Hun klarer ikke å gjøre rent lengre alene, så matmor hjelper til med å legge avis-papir i bunnen av kassen. Den største kvalpen, en tispe, er 1,8 kg nå. Altså er vekta øktmed 1,4 kg de 3 første ukene fra 400 g da den ble født.

Kvalpene småbjeffer og knurrer, små slåss og sover. Men aktivitetsnivået stiger og Embla beskurer det hele rolig og overbærende. Farten kommer seg også, de er ikke lengre så ustødige i stegene sine. Når vi kommer for å stryke de eller løfte de opp av kassen, logrer de med de små halene sine som begynner å få en liten krøll. Spennende.....

Liv i den lille leiren

2009-04-19T13:22:00.004+02:00

Her skal vi forsøke å vise de første aktivitetene i kvalpekassen. Legg merke til at når kvalpen kommer fram til hånda kan du se bevegelser på halen. Det er artig å se at allerede nå reagerer de på aktiviteter utenfor kassen.

De vokser og lager lyder....

2009-04-19T10:11:00.005+02:00

Det skjer en flott utvikling i kvalpekassen. De er begynt å stavre seg rundt i kassen, småbjeffer og knurrer. Embla tar dette med knusende ro og dier dem, gjør de rene og forlater nu kassen i lengre perioder. Emblas matlyst er på topp og det ser vi også på kvalpene at de vokser. De tyngste er nå 1,4 kg. Vi har stadig besøk som ønsker å se og noen får selvfølgelig lov å ta kvalpene opp. Det er en viktig miljøtilpasning. Det er artig å se reaksjonen på kvalpene, som allerede nå sanser uvanlig prat og støy.

Vi fikk et tips fra May Britt og Svein i Vadsø om miljøtilpasning som er hentet fra http://www.terrichi.no/om_oss.htm . Dette tror vi er meget viktig; da vi hentet Embla i Sverige ble det en lang kjøretur heim for henne inkl. en overnatting. Hun ble bilsyk og likte ikke bil i flere måneder etter dette. Dermed fikk vi en liten jobb med å få henne til å oppfatte bilturen som noe positivt. Men fortsatt blir hun bilsyk på lengre turer.

Sosialiseringsfasen: Denne fasen varer til valpen er 12-16 uker gammel. Og sosialliseringen fra de 2 tidligere faser videreføres og utvides. Alle valper får erfaring med å være i bur, kjøre bil, vært på veterinærbordet, møtt andre hunder store og små, og andre dyr. Vi er også veldig nøye med at valpemora får ro og trygghet i valpekassa.

Så når valpene er leveringsklare har de fått en best mulig start i livet og er avhengig av at valpekjøper fortsetter det viktige sosialiseringsarbeidet.

I tillegg har vi noen tørkede elgskanker som ligger å venter til at de skal få utfordre seg på når tiden for å boltre seg ute kommer. Slik vinteren er her i Raftsundet akkurat nå, kan det være lenge til. I dag er det norvest sterk kuling og snøkov. Men vi vet jo også at vår og sommer kan komme brått - så det kommer nok i år også.

Vi ønsker at dere som skal ha kvalper etter Embla skal få kvalper som har hatt en best mulig utvikling her hos oss - og håper dermed at kvalpen skal få det best mulig hos dere. Det er også veldig bra hvis dere blir medlemmer i http://www.vitalghund.se/ for dermed kunne bidra til at kvithund-rasen får en best mulig utvikling. Vi har fått en meget nyttig og god oppfølging fra avlsrådet og fra erfarne medlemmer i klubben og takker for det.

Første øyeblikk....

2009-04-13T19:50:00.008+02:00

Nå skjer det store framskritt i kvalpekassen. De første kvalpene åpnet øynene i dag og neste kvalp kryper og løfter seg opp på alle fire. Vi er bevisst og bruker ikke blits på foto nå mot kvalpene.

Hvem selger vi kvalper til;

1. Du er jeger og er interessert i å bruke hunden din aktivt

2. Er forberedt på å bruke tid på å trene hunden din til å bli en jakthund

3. Revaksinere kvalpen ved ca. 12 ukers alderen og holde nødvendige intervaller framover

4. HD-røngten mellom 18 - 24 måneder alderen

Hva vi ordner før kvalpen overtas;

1. Kvalpen er vant til foring og er minst 8 uker

2. Veterinærkontroll og -attest

3. ID-merkt og vaksinert

4. Registrert i Norsk Kennelklubb

5. En egen liten perm med attester og stamtavle

6. En lite stykke av teppe fra kvalpekassen

Det er en fantastisk opplevelse å se hvordan Embla og kvalpene utvikler seg i lag. Slik vi oppfatter det er det positivt for Embla å oppleve og erfare og bli mor. Hun er blitt en mer selvsikker hund og viser et stort ansvar.

Den største kvalpen er nå ca. 1 kg og har dermed økt vekten fra 400 gram siden fødselen. Embla bruker masse tid på å holde de rene og det er virkelig fint å se hvor tålmodig hun er med de. Men nå spørs det hvor lenge - om litt begynner de å gå og springe. I tillegg får de tenner snart og da er det ikke lenge for dieperioden er over.

Masse melk og soving

2009-04-09T14:17:00.004+02:00

Embla passer fortsatt veldig omsorgsfullt sine 7 små. Selv om hun var med en liten tur ut i dag, vendte hun nesen hjemover ganske raskt.

Kvalpene sutter melk, og det må være kraftig kost, for de legger på seg ca. 50 g pr. dag nå. De har en stor og rund mage, som en viss kar ;-)

Det er tydelig at de får nok mat på grunn av vektøkningen og at de sover lenge og vel mellom hver gang de dier. De sover og ligger litt spredt rundt i kassen, temperaturen i kassen er ca. 19 grader og det ser ut til å være bra både for Embla og kvalpene.

Hadde en trivelig telefonprat med Erik Asklund fra Mosvik. Hans kvithund Zizi fikk kvalper den 6.3. og han har fortsatt 2 hannkvalper igjen som ikke er solgt, mens vi har 2 tisper som enda ikke er solgt. Erik Asklunds telefon er 0047 90118955.

Det er ganske fantastisk å se hvor flott Embla holder kvalpene rene og mater dem. Dette er første kull og naturen er flott laget slik. Om vi tar en kvalp ut av kassen, følger hun nøye med helt til den er på plass igjen i kassen.

Utviklingen er meget bra for Embla og de 7 små

2009-04-06T21:01:00.004+02:00

Alt ser ut til å gå bra med Embla og de 7 små kvalpene. Embla er ute av kassen småturer og u for å gjøre fra seg. Hun har løs mage, men det er naturlig etter all etterbyrden hun spiste i seg. Hun var veldig kjapp i så måte. Vi hadde fått det råd om det kom mange, kunne vi ta vare på etterbyrden slik at hun ikke skulle få løs mage. Men Embla var kjappere enn oss.

De nyfødte kvalpene er både døv og blind; øyelokk og ørekanal er helt tett. Hele kvalpenes liv den første tiden styres av enkle reflekser. Noen av disse refleksene er tilstede når kvalpene fødes for så gradvis forsvinne etter hvert som kvalpene utvikler et mer bevisst forhold til tilværelsen. Andre reflekser er lite utviklet ved fødsel, men forsterkes etter hvert som kvalpene vokser.

De nyfødte kvalpene hadde lite spontane bevegelser og trengte stimulering også for å begynne å ta sine første åndedrag. Siden de ble født på normal måte, fikk de en viss stimulering ved at de ble presset gjennom fødselskanalen. Etter det slikket Embla kvalpene kraftig, og bidro derved til å øke respirasjonen.

Temperaturen er 38 grader og Ragni er litt bekymret og følger med. Det som eventuelt kan skje er at det oppstår livmorbetennelse. Før kvalping hadde Embla 37 grader som gikk ned til 36 like før kvalpene kom.
Fagboka sier:

På voksne hunder er normal kroppstemperatur 38 – 39°C. Har hunden temperatur under 37° eller over 40°er det symptom på at noe er galt. Ta temp i endetarmen med digitalterometer. Øretermometer er ikke brukbart på hund. Friske hunder har variabel tempratur på snuten. Den endrer seg mange ganger i døgnet. En hund som er blitt utsatt for kraftig oppvarming (sol - oppvarmet bil) eller har anstrengt seg kraftig fysisk, har høyere kroppstemperatur enn normalt. Temperaturen normaliserer seg etter ca. en times tid. Pesing kan også være uttrykk for stress (psykisk eller fysisk).

Embla har det flott sammen med de små 7

2009-04-05T15:26:00.006+02:00

Her er det skikkelig rengjøring - ikke noe tull.

Alt går som vi håper på når det gjelder kullet. De har mye fred og ro. De spiser, sover, småklynker og Embla passer på hver eneste av dem med slikking på magen og i bakenden. Synes vi ser at de vokser for hver gang vi kikker til de. Embla er bare ute noen snarturer og gjør fra seg og ruller seg i snøen. Men hun spiser stort sett ingenting, bare fortsetter med drikking av havresaft.

Når det gjelder "timing" og kjønn er det jo fantastisk. Det er som om Embla og Arkus har "fulgt med i timen". Vi har en bestilling på hannkvalp og resten hunnkvalper; - og hva leverte de - jo nettopp det og i tillegg er det en til overs.....

Vi vet vi skal få innoperert chips og behandlet de små og Embla for spoleorm.

Temperaturmåleren står til høyre i kassen og viser 19 grader. Det ser ut til å være en temp som både Embla og kvalpene trives med.

Embla hadde veldig lyst å bli med på skitur da jeg dro i formiddag, men morsfølelsen var det ikke tvil om....hun viser tydelig at hun er glad og stolt. Ikke lenger en bekymret mor....

Nu har det fantastiske skjedd !

2009-04-04T11:25:00.013+02:00

Embla begynte å bli urolig og litt usikker. Siden dette er hennes første gang, skjønte vi at nå nærmer fødselen seg. Dette var ca. kl. 20 i går kveld. Vi fikk henne til å legge seg i kassen og satte oss ved siden og beroliget henne. Hun begynte med pesing og klynket litt, og kl. 21.45 - plups kom første kvalp med halen først.... Vi tok hull på posen og Embla startet umiddelbart med slikking av den nyfødte. Etter litt tok hun også navlestrengen, men plagdes litt med denne. Etterbyrden kom etter litt. Hun slikket konstant på kvalpen og gjorde både den og seg selv ren.

Etter vel en time til kom neste og neste...og kl. 02.05 kom nr. 7 og siste. Det er bare fantastisk å se hvordan naturen og instinktene ordner det hele. Vi ga Embla ro og oppmerksomhet, og var tilstede. Det meste ordnet hun selv. Vi ga henne havresaft etter hver kvalp, og hun drakk ca. 3 liter tilsammen. Tror akkurat dette kan være litt viktig i en slik energikrevende prosess for tispa. Tempen hadde falt fra 37,1 til 36,2 like før fødselen startet. Det var ikke mange riene som skulle til før posen med kvalpen pluppet ut... De fleste veier ca. 400 gram, mens den første tispekvalpen veier ca. 300 gram. Men både Embla og kvalpene ser ut til å være i flott form.

Nå ligger hvalpene, 1 hann og 6 tisper, og Embla i kassen. De klynger seg sammen, patter og småpistrer. Embla tar dette med ro og holder de rene. Hun ser ut til å ha vært mor i lang tid allerede og er veldig flink.

Litt oppmerksom på nå det kom besøk, men helt naturlig. Vi prøver å begrense dette i størst mulig grad.

Dette er flott ! 7 kvite og flott kvalper inntil sin kvite mor!

Vi sender en hilsen til den stolte far, Arkus, til Ellen og familien. Det ble en kjempeflott resultat etter turen til Trøndelag i januar. Du kan lese mer om Embla her.

Her er far Arkus.

Tur med innlagt magerulle

2009-04-04T11:17:00.002+02:00

Embla hadde en fin tur i går sammen med matmor i et nydelig vær. Tempen er tatt de siste dagene og etter at de kom inn fra turen i går, ble den målt igjen. Den var gått ned med nesten en grad, og Embla begynte å bli urolig. Dette var ca. kl. 1530 i går.

Men turen var flott og Embla koste seg i snøen og været.

By-tur og magen forsetter å vokse

2009-03-26T21:38:00.004+01:00

Embla har vært med på bytur de to siste dagene og fikk oppleve VM i skreifiske. Hun ble raskt midtpunktet blant barna som deltok i Lofoteventyret.

Magen har vokst mye de siste dagene og nå kan vi se og kjenne liv der inne....Ragni benyttet anledningen å stikke innom veterinæren for en prat og fikk gode råd. Samtidig ble det gjort avtale om kontakt om det skulle være nødvendig, om så midt på natten. Slikt kaller vi for meget god service og oppfølging. Etter boka er det må ca. 1,5 uker til kvalping. Og veterinæren sier at normalt sett klarer Embla å ordne hele fødselsprosessen, men vi må selvfølgelig være i beredskap. Spenningen stiger .....

Utviklingen er meget god

2009-03-20T19:28:00.006+01:00

Embla har rolige dager nå, små lufteturer, spising og soving. Vi gikk en tur på stranda i ettermiddag, men det var ikke rare tempo på henne nå. Hun holdt akkurat den farta som var nødvendig i den sure nordavinden for å holde følge med den to-beinte. Det eneste som minner om vår her nå er at tjelden er på plass i fjæra.

Embla spiser fortsatt godt og magen er stor og rund. Pattene, som du kan se på fotoet, utvikler seg stadig. Men så er det bare vel 2 uker igjen til at tiden er der. Valpekasse er laget etter oppskriften til Leif-Gøran Høve. Valperommet bør ligge slik at det er mest mulig ro for tispen, det bør også være mulig å ha en kontrollert temperatur. Mange bruker en varmelampe over valpene den første tiden. Er det noen som har kommentarer på det?

Ragni leser stoff om hvordan fødselen skal skje og forberedelsene er under kontroll. Den siste uken av drektigheten bør man ta tispens temperatur morgen og kveld i følge veterinær. Vi bruker et skjema der vi også registrer matlyst og tispens vekt. Temperaturen til tispen vil nå ligge mellom 38,0 og 38,5, noen en halv grad under det. Når fødselen er nær forestående vil temperaturen synke ca. en grad til 36,0-37,0 (det er individuelle variasjoner her, derfor er det viktig å ha tatt temperaturen i minst en uke). Når dette temperaturfallet har skjedd, skal fødselen være i gang i løpet av 24 timer. Hvis ingenting har skjedd, må veterinær kontaktes! I perioden før fødselen starter, som kalles oppblokningsfasen, er tispen ofte urolig, graver, river i stykker teppene i valpekassen, peser og tråkker rundt.

Når hun har kommet til oppblokningsfasen, kan det være lurt å ringe til sin faste veterinær for å forsikre seg om at vedkommende er tilgjengelig hvis man skulle trenge det.

Nu nærmer vi oss 100 prosent

2009-03-13T18:54:00.007+01:00

I dag har vi fått vaksine for bendel- og spoleorm i sprøyteform. Pastaen gis ved at doseringssprøyten føres inn i munnen mot tungens bakre del og 14 mg pr. kg kroppsvekt sprøytes inn. Navnet på middelet er Banminth som vi fikk etter konsultasjon med dyrlege.

Ormekur skal gis i før parring, iløpet av perioden Embla går drektig og så skal hun ha på nytt samtidig som kvalpene..... for nå er vi 99,9 prosent sikre.

Embla har etter hvert mye større patter og magen er begynt å vokse. Men så skal det sies at hun har stor matlyst og mye mer enn tidligere. Men i helga snekrer jeg hvalpekasse......

Her er Embla på vår-besøk hos den svarte elghunden Tell. Flere foto på www.holdal.no/embla

God helg til deg og dine.

5 uker siden stjernetreffet

2009-03-09T21:31:00.006+01:00

Drektighet hos tispen har en varighet på rundt 63 dager. Normal variasjon blir angitt å være fra 58 til 68 dager.

Nå får Embla måltider som består av mindre porsjoner. Daglig mosjon og aktivitet bør reduseres sier boka, men vi lar Embla bestemme tempoet. Embla skal få en ormebehandling i løpet av kort tid. Har du noe goderåd når det gjelder ormekuren ? Den vanlige som veterinæren gir eller finnes det andre ?

Vi har altså bestemt oss for å la det hele gå som det vil, altså uten å ta ultralyd. Men vi fant et røntgen-bilde på nettet som viser 53 dager etter parring. Det er nå ca. 4 uker igjen til en eventuell fødsel for Emblas del. Altså er det 5 uker siden stjernetreffet mellom Arkus og Embla. Det er ikke store greiene når det gjelder størrelsen, så derfor kan en ikke se så mye på Embla enda når det gjelder magen. Men hun har veldig god matlyst nå og sover mye mer enn hun normalt gjør. Alt peker fortsatt i riktig retning. (Røntgen-bilde er hentet til siden til Nøtterøy Dyreklinikk).

Endring i Emblas oppførsel og andre tegn

2009-03-06T19:55:00.010+01:00

Mona ga oss det råd at hvis vi ønsket en bekreftelse på om Embla var drektig, var det eneste sikre kortet å dra til dyrlegen for blodprøve evt. ultralyd. Siden vi bor et godt stykke fra nærmeste dyrlege har vi bestemt oss for at vi ikke ønsker å belaste Embla med dette, siden hun ikke elsker å kjøre bil.

Vi er stadig på jakt etter andre "sikre tegn." Embla krever stadig mer kos og matlysten varierer fortsatt fra stor til kun å godta delikatesser. Puppene har ikke vokst og magen vil ikke man se noe særlig forskjell på før tispen har gått 2/3 del av svangerskapet så det skjuler de lenge. Men tispen bærer vanlvis valpene høyt, og vi synes Embla er blitt en smule bredere over ryggen.

Vi har også fått det tips at når vi legger handa på magen til hunden vil vi kunne kjenne at det liksom "bobler", men dette kan vi ikke kjenne. Embla er fortsatt fast i magen, og det er normalt når en hund er i normal god form. Hvis en ufaglært person klemmer hardt på ei drektig tispes livmor, så kan fosterblæren ødelegges og fosteret dø! Senere i drektigheten, vil fostrene begynne å vokse. Da vil Embla eventuelt legge på seg enda mer, ha økt appetitt og hun vil etterhvert begynne å sette jur... og belage seg for fødsel. Da må vi som eier være forberedt, på alle måter.

Selv om vi nå er ganske sikre etter alle tegn, er vi ikke hundre prosent. Hunden går i gjennomsnitt drektig i 61 til 65 dager regnet fra første paringsdag. Og nå på førstkommende mandag er 35 dager siden første parring.

Men en ting er i alle fall 100 prosent sikkert - hun er blitt roligere, sover og ligger mye mer enn tidligere.

Akkuat nå er det hjernetrim på den måten at det er forskjellige metoder som må brukes for å finne og få tak i godbiten. Alt fra gjennesteder og få godbiten ut av syltetøyglass osv.

Flere tegn på positiv utvikling

2009-02-26T20:47:00.007+01:00

Vi leser og snakker med erfarne hundefolk for å få tegn på utviklingen om parringen ble vellykket. Noen forteller at en allerede etter få dager etter paringen vil en kunne se forandringer på tispa. Vi registerer at Embla har meget varierende matlyst; - fra meget stor matlyst til helt å overse delikatesser. Hun virker langt roligere og har en verdighet over seg når hun møter andre hunder. Hun er til og med blitt litt tøffere i lek innendør, noe som hun tidligere har hatt en tendens til å trekke seg fra. Slike tegn tar vi selvfølgelig til inntekt til vårt håp om tegn på at hun skal være drektig.

Andre igjen, blant annet Cecilie Strømstad, skriver at de fleste av hennes tisper hadde spesielle adferdsendringer etter en parring når de var blitt drektige. Hun kunne registere at de sov veldig mye og ble umåtelig kjælne, lå ofte på ryggen og rullet seg og laget noen mjauende lyder. Når det gjaldt appetitt kunne den veksle mellom det hun kaller ulvehunger og matvegring. Noen få tisper hadde også morgen- eller ettermiddagskvalme. Dette stemmer også på Embla, bortsett fra at hun går ikke så langt som å lage mjauende lyder.

Vi har også fått tips om at det er mulig å ta ultralyd etter tre uker og da kan vi også se hvor mange valper eventuelt Embla får. Og en blodprøve etter 3-4 uker drektighet, vil kunne konstantere om Embla er drektig.

Noe annet som er vanlig er at tispa etter bare en uke etter parringen har en gulgrønn utflod. Dette er en renselsesprosess som skjer og som vil gå over av seg selv. Etter som drektigheten utvikler seg vil en se en langt mer sparsom blank eller grålig utflod som tiltar de siste ukene av drektighetstiden. Dette har vi ikke registert på Embla, men nå skal de sies at hun er veldig renslig og slikker seg stadig vekk. Dette gjør hun også gjennom hele løpetiden også.

Men noen sikre tegn har vi ikke enda. Det som altså kan bekrefte dette er blodprøve eller ultralyd. Dette vurderes......

Hadde forresten en flott opplevelse da jeg startet på veg til jobb tidlig i morges. Elgku, kalv og okse like utenfor stuedøra, dessverre litt for mørkt for fotografering.

Søndagstur til Kjerkura

2009-02-22T21:01:00.003+01:00

Søndagsturen opp i dalen gikk til Kjerkura - "Finnkjerka". Ikke noen lang tur, men føret var ikke godt. Det var en skarp skarehinne som Embla fikk litt problemer med. Hun kom luntende bak oss i sporet og det passet henne best.

Men temperaturen var mild og helt vindstille og Kjerkura, som mest sannsynlig har en samisk opprinnelse, er et godt mål for en kort tur. Finnkjerka er en steinur som helt i bunnen av dalen har dannet en liten hule. Men det er en fin kvileplass før turen gikk i retur.

Hva skjer?

2009-02-21T17:57:00.010+01:00

Ja, hva skjer? Bruker tiden på å holde Embla i sånn noenlunde fin form. Det er viktig etter det vi har lest at hun er i bra kondisjon også fram til at fødselen nærmer seg. I denne perioden vet vi jo ikke enda 100 % om det blir hvalper og i beste fall hvor mange hvalper det eventuelt blir.

Da Embla kom til oss de første dagene skulle vi gi henne en god overgang fra hvalpekullet til å sove alene hos oss. Vi la teppet hennes på soverommet den første natta og hun slo seg til ro her og sov hele natta. Neste natt flyttet vi teppe litt nærmere døra og det gikk også bra. 3. natta flyttet vi teppe utenfor soverommet, og fjernet det meste fra gulvet på soverommet så hun ikke skulle falle for fristelsen. Men en ting glemte vi; en liten bag til Ragni og neste morgen fikk vi et morsom syn - den lille hvalpen hadde rullet seg så fint i sammen på bagen og sov godt der. Men etter hvert fant hun seg godt til rette på det som fortsatt er hennes plass.

Her skal vi etter hvert også sette hvalpekassen (forutsatt at alt....). Vi har fått et godt tips hos Leif-Gøran hvordan han laget sin: Idag har jeg snekra valpekasse til Varga. Kassen er 80cm*120cm*30cm, og har kosteskaft som ligger litt fra veggene og bunnen så hun ikke kan legge seg på valpene. Kosteskaftene er montert slik at de kan fjernes når valpene er blitt store nok og det ikke lenger er noe fare for dette. Oppi kassen har hun fått sin egen dyne, og det så ut som hun slo seg til ro i kassen med det samme. Valpekassen snekret jeg av ferdigkappet hobbyplank og kryssfiner. Sikkert ikke det billigste alternativet, men enkelt og greit. Dere får ha lykke til med svangerskapet og valpene når de kommer, følger spent med.

Drektighetstiden, som varer i ca. 9 uker, er en tid for å gjøre Embla valpeplass klar, det bør også være mulig å ha en kontrollert temperatur. Mange bruker en f.eks. griselampe over valpene den første tiden. Det står i flere bøker at man må passe på slik at ikke tispen blir fet i løpet av drektigheten - vi har også hørt at det tispen legger på seg i begynnelsen av drektigheten, trenger hun mot slutten fordi hun da har et enormt kaloribehov, og liten plass i magen til store mengder mat.....

Det tar som regel 5-6 uker før Embla vil begynne å legge på seg, i denne perioden skal vi mosjonere henne som vanlig, hvis hun er trøtt korter vi litt ned på turene, og presser henne ikke. Det er viktig at hun er i god fysisk form for å klare drektighet og fødsel best mulig. De siste ukene av drektigheten vil noen tisper ta det mer med ro, mens andre synes å være lite hemmet av sin stadig større mave - i alle tilfeller må vi la Embla bestemme tempoet.

Senere i drektigheten, i uke 7 eller 8, har tispen ofte en periode der matlysten er dårlig, den tar seg så ofte opp igjen for så å forsvinne helt ca. et døgn før fødselen starter. vi har fått det råd å gi ekstra godbiter i de periodene i slutten av drektigheten der matlysten er dårlig, dette i form av bokser av det samme valpefôret (som vi har fått råd om å bruke helt fra hun fikk løpetid til hvalpene blir født) eller noe annet som tispen måtte ønske, noen liker forskjellige ting fra dag til dag, så man må bare prøve seg frem. (Fiskekaker, kjøttdeig, kokt lever, kylling, pannekaker o.s.v. er gode tips). Når fødselen nærmer seg, og hun ikke vil ha noe mat, må vi passe på at hun drikker masse. Under fødselen er rådet at vi gir Embla avsilt havresuppe med druesukker og kalk.

Ja, ja det er greit for oss å få så mange gode råd... vi mottar gjerne flere med takk.

Flott vær og fersk skrei

2009-02-18T21:11:00.005+01:00

(Tengelfjorden i dag)

I dag var det igjen flott vintervær her i Raftsundet. Per-Kaare hadde hjemmekontor i dag og benyttet en pause til å bli med fruen og Embla på en lang og fin tur. Vi gikk sørover langs Raftsundet til Trongstraumen.

Her møtte vi Tore som bor i nabobygda. Han var ute og luftet sin kelpie. Det er en hannhund og for første gang avviste Embla en hannhund med skikkelig dyp knurring. Og Embla satte seg skikkelig i repekt. Dette er igjen er positiv tegn for oss som stadig kikker etter slike. ("Ragni sa: Det var en selvfølge at han ble avvist, han var jo ikke kvit engang, så..... ;-)

Vi var i går i Laukvika og sikret skrei til lutfisk og tørrfisk til de på to og fire føtter. I tillegg skal vi lage klippfisk til bl.a. baccalaoen.... Så nå er det sikret for et år til..

Informerte kilder får gi beskjed videre til Ingebrigt og fruen at nå kommer det an på tørken utover vinteren og våren om det skal bli godt grunnlag for lutfisk. Akkurat nå er det litt mye frost, men det er meldt midlere og det er bra.

Nye positive tegn

2009-02-13T20:07:00.005+01:00

Vi har vært spente på om turen til Arkus og familien hadde vært vellykket. Etter at vi har fått gode råd fra bl.a. Ellinor, ser vi nå positive tegn. Ragni registrerte i formiddag at Embla ble urolig og strakte hals. Og heldigvis var hun like ved utgangsdøren og på trappa spydde Embla og dermed var de første positive signaler at noe er på gang. Vi er dermed fortsatt optimister.

Her skriver Embla selv en hilsen til Ellen:

"Jeg tror det skjer noe inne i magen min, hils Arkus fra meg....:-)"

Positiv utvikling

2009-02-10T18:10:00.002+01:00

Embla er i fin form og hadde en flott tur til fjells i helga. Når er løpingen over og det løse og glade liv på gården kan begynne igjen. Hun slipper å slippe halen ned og se helt nedtykket ut når bandet og lenken kom fram. Det er ikke bare positivt å ha løpetid og være hund.

Matlysen er økende nå og etter gode råd skal vi bare la hun spise det hun måtte ha behov for. Om hun legger på seg vil hun få bruk for det senere i perioden når det blir mindre plass for mat i magen (om det begynner å vokse og gro). Men så lang ser det bra ut......

Award og utfordring

2009-02-08T18:15:00.010+01:00

Fikk en hyggelig award fra Mona som jeg takker for. Blogg er en flott måte å informere det du måtte ønske, samt en god hjelp til egen hukommelse og ikke minst en effektiv måte å få nye kunnskaper fra andre bloggere på. For meg som er nybegynner både som elghundeier og ikke minst bidra til at Embla får en best mulig tilværelse som kvalpemor.... Jeg skal gi denne awarden videre til 5 blogger og vil starte med å sende den til min lillebror Geirr. Den andre jeg gir awarden til er Slowfood Lofoten. Og får de 3 andre komme etter hvert...

Så fikk jeg en utfordring fra Mona(Gårdslivbloggen): Finn bilde nr 6 i en mappe, og det ble fra den siste bildemappa mi. Da fant jeg et foto som gjenspeiler det allsidige livet gårdsliv egentlig er; her er det inspeksjon på Groeggen av en av ridehestene før den slippes ut i innhengningen. Vi kjørte ca. 200 mil tur og retur for at Embla skulle få møte sin utvalgte. Det var verd det uansett resultat. Etter å ha vokst opp på gård, fikk jeg oppleve noen dager med gårdsliv igjen og det satt tanker tilbake til et godt liv på gården i barndommen. De som kan vokse opp på en gård med forskjellige dyr er priviligerte og lever det gode liv. (PS: Jeg vet at også her finns det masse utfordringer.)

Heime igjen

2009-02-06T13:31:00.007+01:00

(Embla og Buffy fikk hilse på hverandre etter at siste akt med Arkus var over)

Så var vi heime igjen etter en flott tur på Groeggen Gård i Sør-Trøndelag. Det var kjempetrivelig og vi ble tatt godt vare på, både Embla og vi. Det var trivelig å bli kjent med Ellen, Mona og Anders. Datteren på gården, Ellen, og Embla ble gode venner...

Groeggen Gård har en beliggenhet som kan ta pusten av en lofotværing og mens vi spiste frokost sammen med vertskapet kom et rådyr og holdt oss med selskap borte på enga.

Resultatet av turen vet vi ikke på en stund, men uansett har vi hatt en fin tur og det var en opplevelse. Tilstanden til Embla etter at vi kom heim, ser lovende ut fortsatt. Det ser ut som det var god "timing", men det vet vi vel ikke sikkert for om ca. 6 uker. Kommentarer for mer erfarne tispeeiere mottas med takk.

(To av de tre hestene på gården)

Stjernetreff?

2009-02-03T22:47:00.003+01:00

Andre dag med paret Embla og Arkus i fokus. Embla var veldig ivrig, og for første gang har Embla bedt om få å komme inn i en hundegård. Hun var veldig ivrig etter å få komme igang med det vi hadde kjørt den lange vegen for og Arkus gjorde jobben sin. Etter litt hopping og spretting var akten i gang og det ble gjort grundig jobb. Hele akten gikk som det skulle fra A til Å. Etter prosessen var det to glade fornøyde hunder som ville ha kos og skryt. Arkus er en herlig og flott hund med det typiske gemyttet til kvithunden.

Vi regner med at det blir retur i morgen tidlig for nå er både Embla og matmor fornøyd.

Foto: Mona, Ellen, hundene og Ragni

Embla ankommer Arkus

2009-02-03T15:17:00.005+01:00

I går kveld var vi framme hos Arkus og familien, og det var kjærlighet med første snus... Etter å ha kjørt i vel en dag, regnet vi med at Embla ikke var i form til noe kjærlighetsafferer. Men det bar på besøk til Arkus direkte og i hundegården var det full klaff.

Vi har bestemt oss til å være en ekstra da og det er veldig greit å ha god tid. Vi har gått oss en tur på gården til Mona og Anders, og det er virkelig en stas-gård de har. Ut på kvelden skal Embla og Arkus få litt tid for seg selv igjen.

Stamtavle

2009-02-01T13:02:00.004+01:00

(Emblas første møte med matmor)

Stamtavle til eventuelle nye kvalper er lagt ut på Emblas sider.

På plass i bilen

2009-02-01T09:29:00.005+01:00

Embla er nå reiseklar snart - vi reiser med mottoet "bedre en halv dag for tidlig, enn en halv dag for sent". Så i ettermiddag kjører vi fra Raftsundet og tar sikte på å nå fergen Lødingen - Bognes kl. 1715.

Vi har brukt klubbens erfarne medlemmer for å få litt kunnskap, i og med at dette er første kull kvalper både for Embla og oss. Vi har fått råd når det gjelder fór og kondisjon. Fra løpetiden startet har vi gitt henne ekstra vitaminer (C-flex), kalk og kvalpefór. I tillegg får Embla kulturmelk. Vi har passet på å holde henne i fortsatt god form og når det eventuelt blir noen kvalper i magen hennes har vi fått det råd at vi må fortsatt holde henne i form - men da i hennes eget tempo. Er det noen som har kommentar til dette ?

Mer foto: www.holdal.no/embla

Lang tur opp i dalen

2009-01-30T19:34:00.006+01:00

Det ble en lang skitur i dag med Embla som dro pulk. Hun liker det ikke spesielt, men takler dette flott og drar pulk uten problem. Nå er ikke pulken lastet tung, men kun det høyst nødvendige. På sommeren bærer hun kløv og klarer å bære med seg det som hun selv skal bruke i løpet av en helg.

Embla er i bra form og skal være klar til 9 ukers periode med å bære fram kvalper og ikke minst en fødsel. Nå får vi se om vi lykkes med parringen da.....

Over helgen pakker vi og dra

2009-01-30T10:30:00.005+01:00

Vi har nå bestemt oss for å pakke i bilen og kjøre sørover på mandag. Etter blodprøve og råd har vi da god tid og det skal man ha. Så Mona med familie; tirsdag ettermiddag eller kveld begynner vi å nærme oss. Men du skal bli holdt orientert hvor vi er på kartet.

I dag er det sny i Raftsundet, men pluss-grader. Så vi skal ta skiene på meg og selen på Embla og så en tur inn i dalen. Hun er litt "stall-stien" etter en periode i band som hun slett ikke er vant til. Her Raftsundet bor vi fritt til og Embla holder sitt område under oppsikt på en radius på ca. 100 meter. Utenfor det går hun ikke og det er konsekvent. Vi er vant til hunder og forskjellige raser, men Embla overgår alle disse. En fantastisk familiehund hund og en god jakt hund - ka meir spør vi etter....?

Besøk hos dyrlege i dag

2009-01-28T20:47:00.004+01:00

Vi var hos dyrlege for å ta blodprøve og prøve fra skjeden om hun var klar for parring. Dessverre var vi litt for tidlig ute og dyrlegen kunne kun konstatere at det var minst 5 dager til hun var klar, kanskje 8 dager også. Hun anbefalte oss å ta ny blodprøve over helgen.

Det rådet skal vi følge og mandag er vi der igjen. Vi får bruke helgen til å holde Embla i form, slik at den lange bilturen blir en fornøyelse for henne også.....

Time hos dyrlege er bestil

2009-01-26T21:56:00.006+01:00

Nå har vi bestilt time hos dyreklinikken for å få tatt blodprøve på Embla. Dette kan bidra til å få konstatert nærmere når rette tidspunktet for parring er. Siden vi har lang vei å kjøre ned til Sør-Trøndelag er det greit å vite mer bestemt.

Normalt har Embla hatt 14 dager fra vi ser blod til hun er klar for parring. Nå har vi sett blod siden fredag, dvs 4 dager og time hos dyrlege har vi på onsdag. Vi får håpe vi i allefall blir klokere......

Løpetiden nærmer seg

2009-01-23T15:27:00.000+01:00

Etter en lengre skitur i dag, så vi de første blodmerkene i snøen da Embla satte seg. Vi har snakket med oppdretter av Embla og hun ga oss gode tips om å dra til dyrlegen om noen dager for å få konstatert når hun er klar. Dette skal vi gjøre siden vi har ca. 100 mil å kjøre til Emblas utkårede.

Vi skal også ha oss en prat med Mona som eier hannhunden, Arkus, for å få råd og tips. Men etter våre kunnskaper kan det variere fra 9 til 15 dager til Embla er klar. Dette kan en dyrlege ved hjelp av blodprøve gi oss mer eksakte opplysninger om.